Haukeland får kritikk for behandling av pasienter med blodforgiftning

Kun 50 av de 66 pasientene med blodforgiftning, eller mistanke om blodforgiftning, fikk adekvat observasjon. I 20 av sakene ble det heller ikke gitt tilfredsstillende føringer for videre oppfølging.

Kun 50 av de 66 pasientene med blodforgiftning, eller mistanke om blodforgiftning, fikk adekvat observasjon. I 20 av sakene ble det heller ikke gitt tilfredsstillende føringer for videre oppfølging. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Pasienter med blodforgiftning får ikke forsvarlig behandling på Haukeland Universitetssykehus. Det kommer frem i en ny rapport.

DEL

Da Fylkesmannen i Hordaland hadde tilsyn med Mottaksklinikken på Haukeland sykehus i juni, fant de ut at flertallet av pasientene med organsvikt fikk ikke antibiotika innen tidsfristene bestemt av nasjonale retningslinjer og sykehusets egne prosedyrer.

Kjent til forholdene lenge

Tilsynet baserer seg på intervjuer med ansatte på sykehuset og gjennomgang av 66 journaler fra pasienter som hadde sepsis (se faktaboks i bunnen av saken) eller pasienter hvor det var mistanke om sepsis.

LES OGSÅ: Beredskap på prøve

Konklusjonen er at konflikter, manglende sortering av pasienter, lav legebemanning og opphoping av pasienter fører til at pasienter som har blodforgiftning med organsvikt ikke får antibiotika raskt nok.

Ledelsen ved Haukeland har ifølge rapporten kjent til forholdene lenge.

Mottaksklinikken som ble startet opp i mai i år skal bidra til raskere behandling av pasienter, men dette kom ikke frem på tilsynet.

Tre kategorier

Ved ankomst på Haukeland blir pasientene vurdert etter triage-metoden (Se faktaboks i bunnen av saken). Denne sorterer pasientene etter hvor alvorlig skadet de er. Det finnes tre kategorier: Rød, oransje, gul og grønn.

I rapporten pekes det også på at pasienter med blodforgiftning ikke alltid får vurdert sin tilstand i henhold til disse prosedyrene. Mangelfulle observasjoner fører til risiko for pasienten.

Flere enn 30 av de 66 pasientene som inngikk i tilsynet ble vurdert innen ti minutter etter at de kom på akuttmottaket. 15 av pasientene ble ikke vurdert før etter 25 minutter.

Etter vurderingen venter pasientene på legebehandling. Blant dem som var vurdert i kategori «rød», altså de som man antok hadde mest alvorlige skader, ventet de fleste pasientene under fem minutter før de fikk legeundersøkelse.

Tre pasienter ventet mellom 5 og 15 minutter, mens fire pasienter ventet mellom 30 og 75 minutter. Dette er like lenge som flesteparten av de i kategorien oransje måtte vente.

Fem av pasientene som ble plassert i kategorien oransje måtte vente i over 75 minutter.

For en håndfull pasienter i den mest alvorlige kategorien tok det over fire timer før antibiotikabehandling ble startet.

Kjent blant ledelsen

Kun 50 av de 66 pasientene fikk adekvat observasjon, og i 20 av sakene ble det heller ikke gitt tilfredsstillende føringer for videre oppfølging.

I rapporten fra tilsynet pekes det på at det verken er uklare ansvarsforhold, manglende kunnskap om blodforgiftning eller risiko for svikt.

«Ledelsen har ikke lagt til rette for god nok flyt av pasienter gjennom Akuttmottak. (...) Leger i vakt må bruke unødvendig mye tid på å få sengepostene til å ta imot pasientene sine. Dette fører til at flere pasienter med alvorlig sepsis må vente leger enn forsvarlig på å få startet med antibiotika i Akuttmottak. Ledelsen er kjent med dette,» heter det. 

Tilsynet på Haukeland er en del av et landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenesten som blir gjennomført i 2016 og 2017.

Akuttmottaket ved Haukeland sykehus er en del av Mottaksklinikken, som ble opprettet i april nettopp for å få bedre flyt av pasienter.

Ikke tid til å gå på do

I mai omtalte BA en undersøkelse som viste at én av fire leger ikke hadde tid til å gå på do i løpet av arbeidsdagen.

– Legene som jobber forvakt i akuttmottak ved medisinsk, -Lunge og Hjerteavdelingen har en svært slitsom arbeidshverdag. Nye undersøkelser viser at 68 prosent av disse legene ikke hadde tid til å spise i løpet av vaktene. 23 prosent hadde ikke tid til å gå på do, sa Christopher Elnan Kvistad som foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening ved Haukeland universitetssykehus til BA.

Han reagerte sterkt på at Haukeland i sitt forslag til langtidsbudsjett la opp til økt aktivitet ved sykehuset, uten å legge inn tilsvarende økte midler til lønnsutgifter.

Kritikkverdige forhold

Denne uken skrev BA at stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp) har opplevd at leger som sier ifra om kritikkverdige forhold risikerer å bli skvist ut av jobben eller omplassert.

– Jeg er sjokkert over fryktkulturen jeg møter, sa hun til avisen.

På lederplass har BA bedt helsetopper om å ta tak i fryktkulturen.

498 sykehusleger er for tiden i streik etter at meklingen mellom Akademikerne og Spekter ikke førte frem. Streiken berører 12 sykehus.

Striden handler om legenes arbeidstidsordninger. Spekter ønsker å gå fra dagens kollektive turnusordninger til individuelle turnuser for landets sykehusleger, noe Legeforeningen nekter.

Sepsis

Sepsis (fra gresk forråtnelse), populært kalt blodforgiftning, er en overaktivering av immunsystemet som følge av en infeksjon.

Dette fører ofte til kraftige febertokter og frysninger, og allmenntilstanden blir relativt raskt betydelig redusert.

Det er viktig å være klar over at blodforgiftning ikke er en forgiftning, men en alvorlig betennelsestilstand.

Sepsis utgjør én prosent av alle sykehusinnleggelser, og dødeligheten er omkring 13 prosent.

Sepsis er definert som SIRS, systemisk inflammatorisk responssyndrom i forbindelse med en infeksjon.

Omtrent hver fjerde pasienten med sepsis utvikler alvorlig sepsis i forløpet, sepsispasienter bør derfor behandles i sykehusavdeling med erfaring i behandling og overvåkning av kritisk syke med sviktende organer.

Ved redusert immunforsvar eller andre tilstander som reduserer forsvaret mot bakterieinfeksjoner vil faren for sepsis øke.

KILDE: WIKIPEDIA, NORSK HELSEINFORMATIKK

Triage-metoden

«Triage» er fransk og betyr «sortering, utskilling, utvelging, utvalg»

Det er en prosess med å bestemme prioritering av behandlinger til pasienter basert på hvor alvorlig deres medisinske tilstand er. Dette skal gjøre pasientbehandlingen mer effektiv når ressursene er utilstrekkelige for alle å bli behandlet med en gang.

Triage ble første gang brukt i medisinsk sammenheng under Napoleonskrigene, der sårede soldater ble sortert til tre kategorier: akutt, kan vente og kan ikke behandles.

I dag brukes triage rutinemessig i militære situasjoner, i katastrofesituasjoner og i akuttmottak.

På sitt mest primitive kan triage deles inn i tre kategorier:

  • De som sannsynligvis vil overleve, uavhengig av hvilken videre behandling de får.
  • De som sannsynligvis vil dø, uavhengig av hvilken videre behandling de får.
  • De som med umiddelbar behandling kan gjøre en positiv forskjell i utfallet om de overlever.
     

KILDE: WIKIPEDIA OG TIDSSKRIFTET DEN NORSKE LEGEFORENING

Artikkeltags