Bybanen med batteri over Bryggen

– Det har vært helt stille om den fordyrende batteriløsningen til Bybanen over Bryggen i de siste månedene. Det er underlig ettersom avstemningen om trasévalg i Bystyret godtok et forslag fra en Rødt-representant og to fra Senterpartiet – som alle brøt sine valgløfter - om at mastene til strømkabelen skulle droppes foran Bryggen. Dermed kreves det to vognsett (ett med batterisystem) for at banen skal kunne krysse de 300 meterne over Bryggen. Dette vil bli ekstremt fordyrende, i tillegg til at passasjerer fra Åsane som skal sydover til Flesland må bytte vogner i Kaigaten. Dette bekrefter plan- og bygningsetaten i Bergen kommune.

Man planlegger med andre ord bybane i 2023 hvor banesystemene ikke passer sammen! Det er oppsiktsvekkende at dette faktumet ikke blir diskutert i den omfattende bybanedebatten som har foregått og fortsatt foregår.

Det er viktig å stemme riktige partier!

Kjell Johannessen, Øvregaten


Plan- og bygningsetaten svarer:

– Det er helt riktig at den vedtatte reguleringsplanen forutsetter batteridrift langs Bryggen. Dette fjerner behovet for kjøreledning foran Bryggen og reduserer antallet master i området (det må fortsatt være lysmaster). Bybanevognene må i fremtiden derfor bruke batteriteknologi som vognene i Bergen ikke har i dag. Innen Bybanen åpner til Åsane er det fullt løsbart å sikre dette, og det kan gjøres på flere måter. For eksempel kan dagens vogner erstattes med nye vogner (som uansett må gjøres med jevne mellomrom) eller dagens vogner kan bygges om for å også bruke batteriteknologi dersom det er mulig.

Som innleser skriver: batteriteknologi kan enten innføres på alle vogner eller bare på cirka halvparten av vognene og fases inn etter hvert som vognene byttes ut. Det kan være aktuelt dersom for eksempel Flesland-linjen vender i sentrum eller skal kjøre vestover mot Dokken, Laksevåg og Bergen vest, mens Fyllingsdalen-linjen kjører videre til Åsane. Endelig rutestruktur er ikke besluttet, og en vil kunne kjøre på ulike måter på den planlagte traseen. Det er fremdeles en stund til Bybanen til Åsane vil åpne, og med god planlegging er det ikke sikkert batteridrift samlet sett blir vesentlig fordyrende. Og selv om batteridrift på Bybanen vil være nytt i Bergen, så brukes dette i flere bybanebyer i verden, og vi er trygge på at banesystemet henger sammen. Du kan lese mer om planene på Miljøløftet.no.

Eskild Bakke, planlegger i Plan- og bygningsetaten

Studenter om kommunevalget

– Jeg har meldt flytting til Bergen, så jeg kan stemme her. Det er ikke så mange saker som engasjerer oss studenter. Men selv har jeg tenkt mer på eldreomsorgen i år enn tidligere. En dag er det jo vi unge som sitter der. Stadig flere blir eldre, og det er mye som må forbedres for å ta vare på de kommende bølgene med eldre.

Isabel, student fra Stavanger

– Vi har ikke meldt flytting, og stemmer i Oslo og Lørenskog. Det er vanskeligere for oss å engasjere oss i Bergen. Vi kan ikke like mye om byen, og bor her jo kun midlertidig. De viktigeste sakene for oss er større fokus på kvinnehelse, og bedre ruspolitikk.

Jenny, Helene og Pernille, studenter fra Oslo

Pensjonistoppgjøret

– Alle pensjonister får etterbetalt flere tusen kroner av staten. Etterslepet fra 2022 er på 5,6 milliarder kroner. Tall fra forbundet viser at hver pensjonist i snitt vil få etterbetalt rundt 5500 kroner etter årets trygdeoppgjør i mai. Datoen for utbetalingen fra Nav er satt til 20. juni. Det blir ikke 5500 kroner i etterbetaling 20. juni. Etterbetalingen i juni blir bare for mai. Det betyr at de 5500 kronene må fordeles på 12 måneder, men at de utgjør et varig høyere nivå på pensjonen. Dette er pensjonistenes penger som de skulle ha fått i fjor dersom regjeringen ikke hadde bommet på sine anslag. Så da har vi følgende spørsmål:

Hvorfor ble ikke alle pengene betalt ut 20. juni?

Hva med etterbetalingen, dersom pensjonisten faller fra i løpet av de kommende månedene, vil da etterbetalingen gå tapt og falle tilbake til statskassen?

Hvis så er tilfelle, er dette lovlig?

Kan dere i Nav svare?

Takk til pensjonisten som bad oss om å belyse saken.

Helge Monsen, Medlem i Pensjonistpartiet

NAVs pensjonsekspert svarer:

– Alderspensjonene blir hvert år oppjustert med gjennomsnittet av forventet pris- og lønnsvekst. I tillegg blir det justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk pris- og lønnsvekst året før. Reguleringen skjer med virkning fra 1. mai hvert år.

Både pris- og lønnsveksten i fjor ble høyere enn forventet ved fjorårets pensjonsregulering (fra 1. mai 2022). Dette blir det nå justert for ved at årets pensjonsregulering blir høyere.

Det blir ikke gitt noen etterbetaling tilbake i tid for denne justeringen, ettersom den inngår som en del av vanlige reguleringen og gjelder fra 1. mai. Det samme er tilfellet i år der fjorårets lønns- og prisvekst ble lavere enn forventet, og der denne justeringen er negativ og fører til lavere regulering av pensjonen. Reglene for å komme fram til størrelsen på den årlige pensjonsreguleringen, og hvordan avvik mellom faktisk og forventet pris- og lønnsvekst året før skal håndteres, framgår av folketrygdloven, og det er Stortinget som har vedtatt disse reglene.

Hverdagsglede på bussen

– Bussen var ganske full da Tico og jeg skulle gå av. En dame satt motsatt av kjøreretningen, nikket og smilte underveis. Hun sa noe som jeg ikke hørte, men jeg regnet med at det var på grunn av den lille jenten som ramset opp alfabetet, som hun tydelig nettopp hadde lært seg veldig bra. Tico sitter alltid på fanget mitt når der er ledig sete. Han gjør seg klar i god tid før stoppet vårt på hjemveien. Da vi skulle gå av bussen sier den smilende damen: "Jeg kjente deg på grunn av hunden". Med hånden på hjertesiden, takker jeg den ukjente, samtidig prikker en annen ukjent person litt lenger bak i bussen meg i ermet mitt og sier: "Tenkte akkurat på dere i går". Det er så godt å bli tenkt på, en helt vanlig mandag, av ukjente mennesker som ikke bare stirrer i telefonene sine.

Tico og Ingjerd Hatland, sentrum