Utenfor leilighetskomplekset i spanske Alfaz del Pi ser det meste ut som det skal på Costa Blanca-kysten.

Det eneste som skiller seg ut denne sene kvelden, er scenene man kan skimte i et vindu på bakkenivå – og et norsk flagg.

Inne er tre voksne spanjoler og én argentiner med fargerike parykker i full vigør med stolleken og «fiskedammen». Der er det Solo-flasker, papptallerkener, plastglass og bursdagskake. Knutsen & Ludvigsen kommer fra CD-spilleren.

– Jeg liker nummer syv, sier Manuel og peker på platecoveret hvor det står «Eg ve te Bergen».

Han ler godt.

I tur og orden får de oppleve hvordan det føles når bursdagssangen ljomer mens kaken bæres inn. Alle fire er voksne, men for anledningen er de seks år gamle.

Når lysene er blåst ut, får nestemann prøve seg.

Norsk på 33 dager

Det som ved første øyekast kan fremstå absurd, er et nøye planlagt opplegg som i løpet av årene har åpnet dørene til det norske samfunnet for flere hundre spanjoler.

Sivilingeniøren Manuel Villa fra Madrid har planen klar. Han skal flytte til sin spanske kone på Nordnes, men først må han gjennom en spektakulær måned.

Gjennom hele kurset, utenom når deltakerne sover eller har en kort pause, må de spille nordmenn etter beste evne.

– Jeg bodde i Bergen fra 2014 til 2016, men så flyttet vi hjem til Spania. Nå har min kone fått jobb i Bergen, så vi har bestemt oss for å returnere til Norge begge to, sier han til BA.

50-åringen er blitt «omdøpt» til Magnar, mens romkameraten Luis Montero kalles Leif.

Slik funker det

Det er Siri Lund som driver Nordic Senter, der produksjonen av nordmenn finner sted i stor skala.

Den sprudlende kvinnen fra Kristiansund sparer ikke på klisjeene eller detaljene, og pekefingeren brukes hyppig.

Lund og lærerne hennes er strenge, fordi hun mener at norskopplæring går aller best når man vet hvorfor norske folk oppfører seg slik de gjør.

– Det er ingenting som er tilfeldig her. Ingenting, fastslår Lund.


Språkopplæringen skjer på norsk, mens man samtidig studerer kulturen for å lære hvordan nordmenn lever sine liv fra vugge til grav.

– Det kalles immersjon, altså språkbading. Man dykker ned i språket og må forsøke å svømme, forteller hun.

I forkant har de fire vært gjennom et forkurs på spansk, der premissene og planen for oppholdet er nøye beskrevet.

Hei! I dag jeg står opp klokka sju. Jeg spister frokost klokka åtte. Jeg spister brød med nugatti. Veldig godt.

Direkte sitat fra teksten som Cristina Moruno (22) skrev etter fem dager på kurs.

Et helt liv i løpet av kurset

Kursdeltakerne starter som barn. I en hel uke blir de fulgt til skolen, drikker fra plastglass, har matboks og gjør aktiviteter som norske smårollinger finner helt naturlig.

Nugatti er bare lov på lørdagene, for eksempel.

Deretter følger ungdomstiden, med russeknuter, Grandiosa og festing. I voksen alder trekkes det frem fenomener som klubbkvelder, foreninger, lønningspils, quizkveld og MGP-fester.

I pensjonistuken spises det snitter og blomkålsuppe. Det går såpass dypt i detaljene at nordmenn fort rynker på nesen av opplegget.

Lund vet utmerket godt at mange helnorske ikke praktiserer kultur og tradisjoner like hardt som det hun lærer bort.

Det er ikke poenget. Formålet er at spanjolene skal slippe kulturelle overraskelser, og dermed få mulighet til å prioritere språket.

– Forventningsavklaring er viktig for bevisstgjøringen av kulturforskjellene, sier hun.

Hvis man har felles referanserammer, er det lettere å småprate, selv på dårlig norsk.

– De må være veldig aktive de første hundre dagene i Norge for å få innpass, for eksempel i lunsjpausen. Vi må gi dem alle de kulturelle knappene de kan trykke på, for å ta bort litt av fremmedfrykten, forteller Lund.

Man merker fort at de kulturelle referansepunktene biter seg fast hos elevene.

– Jeg vil ikke hoppe etter Wirkola, utbryter Manuel før en lek starter. Han ler godt.

Det markerte området viser hvor kurset finner sted:

Underholder nabolaget

Fra seks til åtte ganger i året arrangerer Lund slike norskkurs med god hjelp fra ansatte, familie, venner og nabolag.

I den norske kolonien er det blitt et vanlig syn med 17. mai-tog på vinteren og nyttårsbukker om sommeren.

At en gjeng med ski på skuldrene, lusekofter og Marius-gensere går påsketur i februar, mens gradestokken viser godt over 20 grader, får bare naboene til å smile.

Det er blitt kjent kost. Et element i omgivelsene som bare aksepteres. I likhet med at bergensere flest forstår at buekorpsene må øve og bråke litt frem mot nasjonaldagen.

– Det er klister som gjelder i dag, ja, sier Siri Lund og ler.

– Veldig bra forhold, svarer Luis og humrer sammen med Manuel.

Turen fortsetter til «Olavstoppen», en åpning i skogen som er oppkalt etter gamlekongen i Norge, Olav V. I sin tid besøkte han den norske kolonien på Costa Blanca og fikk oppkalt en gate etter seg her.

For øvrig finnes Oslogaten, Bergensgaten, Lillehammergaten og Norgesgaten.

I anledning påsketurene sørger støttespillere, som de spøkefullt kaller for Turistforeningen, for at det er sprayet karakteristiske røde T-er som viser veien gjennom skogen.

Sykepleiere, sjåfører og ingeniører er ettertraktet

Det er mange grunner til at spansktalende melder seg på kurset. Noen er inngiftede svigersønner som får det påspandert av svigers, men majoriteten er folk som ønsker å lære seg språket på grunn av jobben.

– Nå er det veldig behov for sykepleiere, bussjåfører og ingeniører, og behovet er så stort noen får deler av kurset finansiert av arbeidsgiver, forteller Siri Lund.

Både Manuel og Luis investerer i språket for å bedre mulighetene for jobb som sivilingeniører i Norge.

De har ikke noen konkrete jobbtilbud ennå, men har allerede sett seg ut noen mulige arbeidsgivere: Bane Nor, Equinor, anleggsbransjen og oljenæringen.

– Det er fint å leve i Bergen. I Spania er ikke økonomien så bra for tiden, så vi valgte Norge. Jeg kan lese ganske bra på norsk og snakke litt, men jeg forstår ikke godt. Det er grunnen til at jeg gjennomfører kurset, forteller Manuel.

– Hva vil du jobbe med?

– Jeg liker å jobbe med utbygging, som veier og sånt, hvor jeg kan bruke mine datakunnskaper i prosjekteringsfasen, beskriver 50-åringen.

Koster to månedslønner

Kurset koster opp mot 4.000 euro, som var over 41.000 kroner da BA besøkte Alfaz del Pi.

Det tilsvarer nesten to gjennomsnittlige spanske månedslønner, hvis man tar utgangspunkt i EU-tall fra 2018.

– Det er 500 timer med kurs, og det koster åtte euro per time, sier Siri Lund.

Deltakerne på kurset erkjenner overfor BA at det er snakk om mye penger, men gjør ikke noe større poeng ut av det. Flere av dem påpeker at det er en fornuftig investering dersom det sikrer god lønn fremover.

Lund legger til at selskapet i Spania har en forlenget arm i Kristiansund, med bedriften Nordic House.

– De tar imot arbeidsinnvandrerne når de har landet i Norge, og sørger for at oppstartsfasen skal gå så knirkefritt som overhodet mulig, sier hun.

Noen vil bli i Spania

Argentiske Rocío Usin og Cristina Moruno har ikke planer om å reise til Norge.

Begge to vil bli i Spania og bruke norsken i jobbene sine.

– Vi vil lære oss norsk for å prate med våre norske kunder, forteller de.

Og slike kunder er det mange av. Rocío jobber på tannklinikk, mens Cristina er frisør – i et område hvor det florerer av nordmenn.

Veldig norskpreget

Enkelte steder i den spanske kystkommunen, som i den norske kolonien der kurset finner sted, er det nesten bare klimaet og plantene som avslører at man er i Spania.

Dem du møter i butikken, på restauranten eller fortauet prater ofte norsk. På skiltene står det norsk øverst, deretter engelsk og spansk oversettelse under.

BA besøkte en paellarestaurant der seks av åtte kunder var norske. De to siste var engelske.

Det Rocío og Cristina er veldig klar over, er at norske kunder digger folk som snakker norsk.

Mange nordmenn tar det tilsynelatende særdeles rolig når det kommer til å lære seg spansk, så kvinnene bestemte seg for å beherske kundenes morsmål i stedet.

Når kurset er over, vil Cristina åpne en frisørsalong midt i den norske kolonien.

Elisabet traff blink

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i fjor var 3491 spanske lønnstakere i Norge.

Blant dem er Elisabet Larrosa Pelegrin i Bergen.


30-åringen, fra den spanske byen Elche, har vært gjennom alt Manuel, Luis, Cristina og Rocío nå skal gjøre.

Og for henne, ble det full klaff.

– Jeg ville finne jobb som sykepleier i Spania etter endt utdanning, men det var veldig vanskelig, beskriver hun.

Via et rekrutteringsbyrå fikk hun høre at det var gode muligheter i Norge, dersom hun lærte seg språket.

– Jeg ble tilbudt opplæring over nettet, men det ville tatt ett år. Da søkte jeg på nettet og fant frem til dette intensive kurset.

Fikk først jobb i Spania

Da Elisabet startet på kurset i Spania, kunne hun ikke noe som helst norsk og lite engelsk.

– Det var som «Big Brother». Vi hadde nesten ikke kontakt med andre den måneden. Bare 30 minutter hver dag der vi fikk prate med familien på telefon eller lignende. Jeg husker at læreren sa at kurset var for gale folk, så det var perfekt for meg, sier Elisabet og ler.

Etter å ha herjet gjennom 33 intensive dager, fikk hun praksisplass på Betaniens sykehjem i Alfaz del Pi. De likte henne så godt at hun fikk fast jobb der.

Etter en stund ble avdelingen i Spania lagt ned, og da fikk hun tilbud om å fortsette i fast jobb hos Betanien i Fyllingsdalen i Bergen.

– Kurset fungerer bra til å gi en introduksjon i norsk kultur og språket, men du kan selvfølgelig ikke snakke et nytt språk perfekt etter én måned. Det er veldig nyttig, fordi det gir deg veldig klare eksempler på virkeligheten som møter deg hvis du flytter til Norge, beskriver Elisabet.

For henne var det vanskeligste å senke terskelen for å prate på norsk da kunnskapsnivået var lavt. Etter hvert som tiden i Norge går, blir ordforrådet til 30-åringen stadig bedre.

– Jeg må si at jeg har vært veldig heldig, som virkelig har fantastiske kollegaer som hjelper meg med alt jeg trenger, forteller 30-åringen.

Tingene du ikke tenker på

Det er forbausende hvor mye spanjolene lærer om hvordan nordmenn oppfører seg.

For firkløveret som BA fikk følge tett, er det nå mange ting som er innprentet. Deriblant:

  • Du lar ikke barna gjenbruke posen fra Vinmonopolet til å frakte eksempelvis en gave. Det reagerer folk på.
  • Du legger ikke skinken på toppen av osten på brødskiven. Det er omvendt.
  • Ikke be om sukker og melk til kaffen til frokost.
  • Hvis du selv forsyner deg i et middagsselskap, må du spise opp. Dersom du blir servert en ferdig dandert tallerken, er det ikke så nøye.
  • Dersom du trenger noe som står langt unna deg på spisebordet, så strekker du deg selv og henter det.
  • Du leser lokalavisen, for da kan du diskutere veisperringer og annet med kollegene dine.

Kort tid etter at 80-årsdagen er behørig feiret, hiver Manuel seg på flyet og setter kurs mot Bergen. Der skal han ta i bruk alt han har lært.