I 2016 vedtok bystyret i Bergen at alle 66 barneskolene i kommune skulle etablere såkalte hjertesoner. Med det brøytet kommunen vei for å komme et økende problem til livs. Stadig flere barn og unge blir kjørt til og hentet fra skolen. Resultatet går på bekostning av trafikksikkerhet, spesielt for de minste skoleelevene. Hjertesoneprosjektet blir gjennomført i samarbeid med veieiere og Trygg Trafikk.

Målet med hjertesonene er å øke trafikksikkerheten rundt skolene. Det skal gjøres ved å redusere foreldrekjøringen, og å få flere elever til å sykle og gå. I noen tilfeller blir det også tatt i bruk fysiske tiltak for å nå målene. Men det viktigste med prosjektet er å endre holdninger. Hvis biltrafikken skal ned, må noen kjøre mindre. Det gjelder ansatte ved skolene, men det gjelder ikke minst foreldrene.

Ennå har ikke alle bergensskolene innført hjertesoner. Blant dem som har gjort det, er erfaringene delte. BA har i flere artikler de siste ukene skrevet om trafikkforhold ved barneskoler. Noen av artiklene tilsier at en del foreldre fortsatt har noen holdninger å endre. Ved Ulsmåg skole måtte rektoren sende melding til foreldre og foresatte der hun ba dem om å slutte å bruke en busslomme som stoppested for levering og henting. Ved Sælen skole måtte rektoren selv stille som trafikkdirigent for å sikre de minste elevene og få kontroll på kaoset i rushet om morgenen.

Det gjør også rektoren ved Ytre Arna skole. Her virker det imidlertid å være langt mer frivillig. Rektoren ved denne skolen sier at hun stiller opp i gul refleksvest hver morgen av to grunner: Det gjelder både å bli bedre kjent med elevene i tillegg til bedre trafikksikkerhet.

Nylig har Transportøkonomisk institutt (TØI) på oppdrag fra Trygg Trafikk evaluert hjertesoneprosjektet i Bergen. Konklusjonen er ganske så positiv. TØI fastslår at hjertesoner kan være et godt tiltak for å bedre trafikkulturen ved skoler og begrense bilkjøringen i skolenes nærområder.

Rapporten trekker nettopp frem skoleledelsen som en viktig faktor at prosjektene skal ha ønsket effekt. Selvsagt er det fint at rektor engasjerer seg i trafikksikkerhetsarbeidet, men det blir i overkant å kreve at skolens sjef skal stille som trafikkpoliti hver bidige morgen. Hvis det viser seg nødvendig, er det åpenbart deler av prosjektet som har forbedringspotensial. Det handler blant annet om foreldrenes innsats for å gjøre hjertesonene til sikre områder for barna.

Innsats og engasjement fra foreldre blir ofte etterlyst på ulike arenaer. På dette punktet er etterlysningen på sin plass. Foreldre, og andre voksne for den del, bør se på det som sitt ansvar å stille opp for de minste barnas trafikksikkerhet, for eksempel ved å begrense kjøring til å fra skolen, og i alle fall unngå å kjøre barna helt til døren.

Hjertesoneprosjektet i Bergen står seg godt i evalueringen TØI har gjort. Samtidig er det åpenbart fra BA-artiklene at prosjektet kan bli bedre. Det handler mest om foreldrenes innsats for trygge skoleveier for egne barn.