Hvorfor blir overfladisk søppel hyllet i TV-kanalene og tabloidpressen? Ikke bare løftes det frem, det fremstilles som noe å strebe etter, noe vi kan misunne. Alle disse menneskene fra realityseriene og bloggene. Fysisk ser de ut som søsken eller tvillinger. Brune og tatoverte kropper med helsestudiomuskler, unge mennesker med botox i pannen, silikonfylte lepper som omkranser kritthvite, blekede tenner, bryster som står rett opp selv når de ligger på stranden, og lange negler i akryl.

Det kan se ut til at disse personenes største talent er å ta selfies av kroppene og trutmunnene sine. Deres største bedrift er at de har blamert seg offentlig ved ha sex i en av de utallige realityseriene. De fleste har svart belte i å skape intriger og konflikter. Dumskapen dyrkes for åpen scene.

Hvorfor fokuseres det ikke mer på arbeidsomme, vitebegjærlige, samfunnsengasjerte og ambisiøse ungdommer? Gjennom arbeidet mitt i skolen i over 30 år har jeg møtt mange av dem. Flotte unge mennesker som tar til seg kunnskap, engasjerer seg i debatter, utdanner seg, og finner en meningsfylt og viktig jobb. Mennesker som bidrar i samfunnet. Mennesker som sørger for at vi kan tro på fremtiden og demokratiet. Disse menneskene kan noe som er viktig. Ungdommer som mediene burde gi mer plass.

Hvorfor skal tilsynelatende narsissistiske personer vinne stadig større terreng, på bekostning av ungdom som vil noe, og som har ferdigheter og viser empati for sine medmennesker? Antakelig ligger svaret i markedsverdien i seertall og antall «klikk» og «likes». Gode rollemodeller skaper antakelig ikke høye seertall og «snakkiser». Men hva er god TV? Har produsentene tenkt på at det noen ganger kan være på sin plass å gi folket det de ikke visste de ville ha, i stedet for å gi det de tror folket vil ha?

Stadig flere unge vil føle seg mislykket og utenfor. Vanlig utseende holder ikke mål sammenlignet med ledestjernene fra TV-seriene. Istedenfor fokus på ferdigheter og kunnskap, får vi fokus på kropp og personlige konflikter. Navlebeskuing i stedet for vidsyn. På lang sikt er demokratiet i fare. Det som handler om «kjedelige» tema som politikk og samfunnsutvikling vil blekne, og nesten forsvinne fra mediene. Hvis ikke da det store flertallet av de neste generasjonene går lei av «idiot-serier» og bloggere. At de reiser seg i protest, og innser at å leve sine egne helt vanlige liv faktisk er godt nok. Hvis du mister deg selv oppi alle inntrykkene fra skjermene og tabloidene, så har en mistet det meste i livet.

Mitt julegaveønske er derfor: Kjære redaktører og produsenter, prøv å snu utviklingen. Finn nye helter. Flotte typer som gjør en fantastisk innsats i sitt daglige virke. Tenk utenfor dagens boks der de samme «forbildene» går på runddans i meningsløse programmer. Gjør det før de unge går lei dere. Kanskje det er lurt å ligge i forkant av utviklingen? Håper dere tør. I alle fall er det verdt å prøve før vi mister troen på medias integritet og vurderingsevne.