Gå til sidens hovedinnhold

Her har de hatt «robot-dilla» siden 1980-tallet

Osterøy har 8000 innbyggere og et hundretalls roboter. Nå vil lokale industribedrifter bruke kompetansen til å få innpass i andre bransjer.

Mens robotene for lengst har inntatt industrien i nabolandene våre, ligger Norge langt etter når det gjelder robot-tetthet.

Det viser tall fra International Federation of Robotics.

Sverige har 277 roboter per 10.000 ansatte i produksjonsindustrien. Danmark har 243. Norge har kun 60.

På Osterøy er situasjonen en helt annen.

Her er robotene i full sving i både skole, fjøs og fabrikker.

Lonevåg Beslag, bedre kjent som Lobas, har alene 60 roboter per 80 årsverk.

Allerede i 2012 ble kompetansesenteret for CNC og robot etablert ved Osterøy videregående skule. 16 roboter står til disposisjon for elever og andre i næringslivet.

CNC

CNC er en forkortelse for «Computer Numerical Control».

Datamaskiner brukes til å styre mekaniske maskiner som kan forme materialer.

CNC-Maskinene kan brukes til å datastyre produksjonsmaskiner i ulike industrier, i tillegg til datastyring av borer, slipere, sveisemaskiner, fresere og ligende i mekaniske verksted.

Generasjonsbedriftene leder an

Lobas og Mjøs metallvarefabrikk er begge familieeide industribedrifter som var tidlig ute med å satse på roboter i produksjonen. Allerede på 1980-tallet kjøpte de inn sine første maskiner.

På Lobas er robotene i drift fra klokken 0700 til 2300 hver dag.

Her freses, sveises, monteres, lakkeres og pakkes alt fra beslag og garasjeporter til stigetrinn og snøfangere. Selskapet har 60 til 70 prosent av markedsandelen innen taksikringsutstyr.

Her veier, merker, sorterer og pakker robotene snøfangere i kartong

Lenger nord på øyen er Bjørn Øvsthus sjettegenerasjons leder i Mjøs metallvarefabrikk.

Bedriften produserer mekaniske komponenter for selskap som Kongsberg maritime, Rolls-Royce og One Subsea.

Her er 16 roboter i sving døgnet rundt.

Delene som produseres her kan være små som fingerbøl eller tunge som elefanter. Foruten serieproduksjon, jobber de vel 60 ansatte her også med prototyping og produktutvikling.

– Erstatter aldri ansatte

Den gamle myten om at robotene overtar arbeidsplasser er passé, ifølge bedriftseierne.

– Man automatiserer aldri vekk en person. Jo mer vi automatiserer, jo flere ansetter vi, svarer Øvsthus.

– Robotene tar de tunge og rutinepregede operasjonene og operatørene settes på et høyere nivå, svarer Jacobsen.

– Men kan man konkurrere med Kina og andre lavkostland?

– Bruker vi teknologi og automatisering på en god måte, jobber man mer effektivt og senker produksjonskostnadene. Da kan også norske bedrifter konkurrere på pris. En maskin og en robot koster akkurat det samme i Kina som her, sier Øvsthus.

Det bekrefter Fredrik Syversen, direktør for strategi og forretningsutvikling i IKT Norge.

– En svært positiv konsekvens er at vi flytter produksjon hjem fra lavkostland til Norge. Det vil både skape kompetanse og arbeidsplasser i Norge.

– Osterøy unntatt, er Norge en «sinke» når det kommer til industriteknologi?

– Ja, selv om jeg vil si at Vestlandet leder an fra Jæren til Nordmøre. Norge har ikke fokusert på dette fra myndighetssiden og det tror jeg er litt av svaret på hvorfor vi ikke er kommet lenger.

Verdensledende

Mens Mjøs metallproduksjonen tradisjonelt dreide seg inn mot lokal småindustri, snudde det helt da de sammen med Ålesund-selskapet Jets på slutten av 80-tallet utviklet vakuumpumpen som revolusjonerte toalettfasiliteter på skip, ferger og rigger verden over ved å kunne spyle ned uten vanntilgang. De to selskapene er nå medeiere av hverandre.

På det maritime markedet har Jets har over 50 prosent av verdensmarkedet, og er den største aktøren i verden. Kombinert omsetter de to selskapene for 450 millioner kroner.

Nå satser de også på hyttemarkedet og på offentlige bygg i nedbørsfattige land, blant annet på fotballstadioner i Brasil.

– På én fotballkamp spares rundt 500.000 liter vann per kamp. Det er i dette markedet vi har størst grønt avtrykk, forteller Øvsthus.

Havbruk neste

Nå står havbruksnæringen for tur.

Valget har vært bevisst, forteller Øvsthus.

– Vi vil stå på flere bein og ikke være avhengig av svingninger i enkelte bransjer. Hvilke bransjer har fremtiden foran seg, og hva kan vi bidra med, er spørsmål vi har tenkt mye på de siste årene.

Svaret ble fiskepumpen «Safestream» som skal gjøre reisen til fisken fra oppdrettsanleggene til slakt eller anlegg mer skånsom.

– Vi utviklet og forkastet en rekke pumpeprinsipp før vi testet det på levende fisk

Oppdrettsselskapene. Mowi og Eide fjordbruk har vært med på testingen.

Resultatene viser, ifølge Øvsthus, at pumpen håndterer fisken mye mer skånsomt, at fisken får mindre slag og skader enn ved de konvensjonelle pumpene, og at dødeligheten dermed går ned.

Begge oppdrettsselskapene har gått til innkjøp av pumpen.

– Vi mener klart at økt fiskevelferd er god butikk, sier Øvsthus.

Her sveiser robotene stigetrinn i en og samme prosess

Solceller neste

Også Lobas satser grønt i et marked de allerede kan.

Sammen med Sintef har de har utviklet en ny festeanordning til solcellepanel på tak som de kaller for Lobas Solar.

– I dag blir solcellepanel stort sett levert med ballast på flere tonn med betong og stein. Denne løsningen er utsatt for fuktskader, gnisseskader og lekkasjer på grunn av bevegelsene fra vind og regn. Det har vi som kjent mye av i Norge og langs kysten av Europa, forteller administrasjonssjef Sigbjørn Reigstad.

Festeanordningen de har utviklet er tilpasset alle panel, også på skråtak. Den har også løsninger for fallsikring og snøfangere.

Foreløpig er festene testet ut i pilotprosjekt i Os, på Flesland og i Førde, til gode resultater, ifølge Reigstad.

Les også

Fikk en pangstart i nytt kjempemarked

Les også

Et av Norges smarteste bygg: I dette kontorbygget er til og med ping-pong-bordet hacket

Les også

De muliggjør innkjøp av tjenester i uvanlig høyt tempo

Les også

Camilla (24) og Julie (24) jobber kun med menn: – Folk blir litt sjokkert når vi sier hvor vi jobber

Kommentarer til denne saken