Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
En onsdag ettermiddag på helsestasjonen får jeg besøk av en ung jente. Hun har kommet til meg fordi hun akkurat har fått seg kjæreste. En hun liker og er trygg på. Hun har lyst til å ha sex, men det gjør vondt. Hun føler at hun ikke strekker til, og at det går ut over forholdet. Hun er ikke den eneste unge jenten jeg har snakket med om akkurat dette.
«Har du hatt sex uten å ville det før?» spør jeg forsiktig. Hun ser ned og nikker.
Tolv prosent av jenter i videregående skole oppgir at de har blitt presset eller tvunget til seksuelle handlinger eller sex. Uavhengig av alder og kjønn, oppgir en av fire nordmenn at de har hatt uønsket sex. Samtidig oppgir kun seks prosent at de har gått over andres grenser.
En kan da spørre seg om de som går for langt ikke skjønner hva de gjør, eller om lysten overtar all sunn fornuft og empati overfor den andre.
Som helsesykepleier hører jeg mye om press på å debutere seksuelt. Mange jeg snakker med er usikre på hva sex bør være, og har et ønske om å «please» den andres ønsker, ofte på bekostning av egne grenser.
Andre er så opptatt av å skaffe seg erfaring og noe å skryte av at de ikke ser – eller velger å ikke se – signalene partner sender. De er mer opptatt av å lete etter bekreftelse på at den andre vil, enn å legge merke til signalene om at vedkommende ikke vil. Tenningen og lysten overtar.
Dette viser at vi fortsatt har en (u) kultur i samfunnet vårt. De tidligere kjønnsrollene for menn og kvinner lever videre; jentene skal være «kostbare», yndige og sitte på sin pidestall (barkrakk), mens guttene skal være frempå, pågående og «kapre» kveldens drømmedame. Gjerne via litt overbevisning og spandering av drikke, før hun til slutt overgir seg til ham og blir med på sex.
Dette kan ikke skje igjen
Problemet er at en «kostbar» jente som må overbevises, kan forveksles med en jente som faktisk ikke vil. Om gutten tidligere har erfart at det med nok flørting, masing eller overbevisning vil gå, er det ikke rart han unngår å se alle tegnene på et nei.
Signaler er ikke alltid så lett å tolke, selv for voksne. Det kan være ubehagelig å si nei når press og forventninger henger over deg, og det gjør de når man er tenåring. Nå man er redd for ikke å bli likt om man avviser noen man liker.
Det er lov å bli forvirret, men man skal uansett forholde seg til det som blir sagt og det man ser hos den andre.
Reglen om «at et nei er et nei, og et ja er et ja» kan virke mot sin hensikt om ikke ungdom får mer kunnskap om gråsoner og nyanser. Et samtykke er mer enn ord, det omfatter også kroppsspråk, ansiktsuttrykk og grad av øyekontakt og initiativ underveis. Har man sex med noen som er passiv og ikke deltakende, en som viker blikket, rynker med nesen eller er stille som en mus, bør man allerede her stoppe opp og sjekk inn hos den andre: «Hvordan har du det nå?», «vil du egentlig dette?», «skal vi ta en pause?» eller «det ser ut som om du ikke liker dette».
Det er lettere å svare på spørsmål enn å sette egne grenser. Dermed er det lettere å være ærlig om man får spørsmål, enn om man må rope «stopp» eller «nei».
Samtalene med de unge vekker bekymring: Sånn snakker du med barna dine om porno
Hjernen utvikler seg gjennom hele barne- og ungdomstiden, frem til fylte 25 år. Unge mennesker i dag får informasjon fra vanvittig mange kilder, og i en søken etter å finne ut av seg selv og den man er interessert i, kan man eksponeres for mye forskjellig. I populære podkaster og på sosiale medier blir for eksempel evolusjonsteorien brukt flittig for å sammenligne komplekse mennesker med relativt enkle dyr. Mennenes urinstinkt er å jakte på kvinner, og ikke gi seg før de har fått sitt bytte.
Vi ligner kanskje litt på enkelte dyr, men jenter er ikke et trofé eller et byttedyr, selv om jakten på en partner kan være spennende.
Vi voksne må være en motvekt til sånt. Vi må snakke om disse dilemmaene. Vi må lære unge å ta stilling til det på forhånd, og forebygge gjennom å skape refleksjon i unges hoder. Unge må vite at for å forstå den andre,må vi se den andre. At en må reflektere rundt disse temaene i edru tilstand, ikke bare i situasjonen.
Disse samtalene kan introduseres allerede for små barn, da de også trenger veiledning på å tolke andre barns signaler og grenser når det gjelder egen kropp.
«Hun sa jo ikke nei» vil jeg ikke lenger høre. Ungdommene våre skal ha kunnskap nok til å vite bedre, og følge med. For selv om et «nei» ikke har blitt ropt høyt, selv om ingen har dyttet og gjort motstand, så skal alle være kapabel til å se og være god mot den man er sammen med.
Det er lov å bli skuffet hvis kvelden ikke ble som du hadde håpet. Men jeg kan love deg at følelsen er mye verre om du er skyld i et overgrep, både for deg selv og den andre.
Om spaltisten
Sara Roaldsand er ny spaltist i BA. Roaldsand er helsesykepleier og sexolog, og jobber på ungdom- og videregående skoler og på helsestasjon for ungdom i Bergen Kommune. Roaldsand brenner for mer åpenhet rundt psykisk og seksuell helse, og at samtalen rundt sex skal være mindre tabu. Hun er spesielt opptatt av opplysningsarbeid rettet mot ungdom.
Elsker brettspill, og har nylig kjøpt seg sin egen bingo.