Gå til sidens hovedinnhold

Huseieren har kranglet med kommunen i årevis om Ytre Markeveien 41. Nå får han støtte

Artikkelen er over 1 år gammel

Ytre Markeveien 41 oppfyller ikke reglene verken som enebolig eller tilbygg. Det er Deloittes konklusjon etter granskingen av en årelang byggekrangel.

For abonnenter

– Vi er kjempefornøyde med Deloittes konklusjon, sier Terje Haugan, daglig leder i Bergen Eiendomsrådgivning AS (Beras).

Han representerer nåværende eier av Ytre Markeveien 39 (YM39), nabohuset til den omstridte eiendommen i nummer 41 (YM41).

«Det er revisjonens vurdering at bygget i YM41 ikke er oppført i samsvar med gjeldende regelverk, enten bygget vurderes å være en enebolig/selvstendig bruksenhet (...) eller oppføringen anses å være en ikke-selvstendig utvidelse av YM39», er en av hovedkonklusjonene i Deloittes 75 sider lange granskningsrapport.

– Det er ikke alt i rapporten vi er enige i, repliserer direktør i plan- og bygningsetaten Mette Svanes.

Manglende brannvegg

BA omtalte først den årelange byggekrangelen i september 2017.

Haugan har siden 2014 kjempet for at kommunen skal ta på seg ansvaret for at det mangler brannvegg mellom de to boligene. YM39 er et vernet trehus fra 1890-tallet.

– Slik nummer 41 står nå utgjør det en fare for liv og helse og bebyggelsen i et brannsmitteområde, sier han.

Da YM41 ble bygget i 2000, ble det oppført som et tilbygg til nummer 39, med de krav som da gjelder for brannsikkerhet.

Likevel fikk daværende eier bygget godkjent som enebolig. I 200 solgte han nummer 39, og i 2012 solgte han nummer 41 – som en enebolig.

– Vi ga tilbud på og bygget tilbygg til eksisterende bolig i nummer 39. At min oppdragsgiver klarte å få godkjent bygget som en enebolig, uten min godkjenning og underskrift, er alvorlig, sa byggmester Tarje Hatlem, som sto bak jobben, i 2017.

Paret som kjøpte nummer 41, fikk i 2014 heve kjøpet etter en runde i tingretten.

I retten kom det blant annet frem at den såkalte eneboligen ikke hadde brannsikring mot nummer 39. I tillegg ble avdekket en lang rekke andre feil og mangler.

Se faktaboks i bunnen av saken.

– Har utbedret boligen

Etter at kjøpet av 41 ble hevet, overtok selgers forsikringsselskap huset. Claims Link representerer selger og selgers forsikringsselskap.

Leder for skade i Claims Link Mille Haslund Mellbye opplyser at de har utbedret boligen i henhold til et helt nytt brannkonsept som blant annet inkluderer et komplett sprinkleranlegg, men ingen brannvegg.

– Både brannvesenet og kommunen har godkjent alle utbedringer. Bygget vil bli klargjort for salg innen kort tid, skriver hun i en e-post.

Krever erstatning

Nåværende eier av YM39 mener altså at kommunen gjorde en grov feil da de godkjente nabobygget som en selvstendig enebolig, og har saksøkt kommunen med krav om erstatning for unødvendig påførte utgifter. Saken er berammet i mars.

– Vi kjemper for å få omgjort tillatelsen eier av YM41 har fått, for brannvegg må det være her. Men det er helt feil at eier av YM39 skal betale for at kommunen har godkjent et bygg som ikke er i tråd med gjeldende regler, sier Haugan.

Kommunen har så langt avvist at de har noe ansvar for den manglende brannveggen.

De slår fast at boligen er godkjent som selvstendig boenhet og at ferdigattesten er gyldig. Mener eierne noe annet, må de ordne opp i dette selv.

– Vi mener Bergen kommune ikke har gjort noen feil i denne saken. Det er Fylkesmannen enig med oss i, sa Svanes til BA i 2017.

Saken fortsetter under bildet.


Ikke fulgt godt nok opp

Etter omtalen i BA, vedtok en enstemmig komite for miljø og byutvikling i oktober 2017 å be om at byggesaken skulle tas opp i kontrollutvalget. Det resulterte i at kontrollutvalget i mars 2018 bestilte en gransking av saken. Rapporten skulle etter planen være ferdig i mai samme år. Den var først klar i fjor høst.

«Revisjonens undersøkelser viser flere tilfeller av unøyaktigheter og mulige feil i saksbehandlingen», er blant hovedkonklusjonene i Deloittes rapport.

Her kan du lese hele rapporten.

De påpeker blant annet følgende:

  • Kontrollen med det omsøkte tiltaket har ikke vært tilstrekkelig.
  • Kommunens arkiver og arkivering i byggesaken har ikke vært tilstrekkelig.
  • Kommunen har mottatt opplysninger om mangelfulle forhold ved byggesaken av en slik art og omfang at kommunen burde sørget for nødvendig avklaring og oppfølging av forholdene. Det er revisjonens vurdering at kommunens oppfølging ikke har vært tilstrekkelig.

«Utgjør betydelig risiko»

I forbindelse med sistnevnte punkt, påpeker Deloitte at det her dreier seg om opplysninger om forhold som «utgjør en betydelig risiko for at arbeidene på YM41 ikke er utført i henhold til gjeldende lovverk, med den påfølgende risiko for ulovlig bruk, utilstrekkelig brannsikring og fare for person og eiendom som dette representerer».

Deloitte kommer med fem anbefalinger til kommunen, blant annet:

  • At det ved eventuelle uklarheter i forbindelse med vedtak fra fylkesmannen blir tatt initiativ til å avklare disse.
  • At opplysninger om mangelfulle eller ulovlige forhold i byggesaker blir vurdert og fulgt opp dersom overtredelsene ikke er av mindre betydning.
  • At dokumentasjon blir arkivert i samsvar med arkivforskriften.

Rapporten skal behandles i bystyret i neste uke.

Kontrollutvalgets innstilling til bystyret er følgende:

  • Bystyret tar rapporten til orientering.
  • Bystyret ber byrådet følge opp rapportens anbefalinger til tiltak.
  • Bystyret ber byrådet rapportere til kontrollutvalget om hvordan revisors anbefalinger er fulgt opp innen utgangen av august 2020.

Svanes i etaten vil ikke uttale seg om rapportens konklusjoner, fordi de er i forberedelse til rettssaken.

– Men dette er en sak som har gått over veldig lang tid. Det synes jeg rapporten kanskje ikke helt tar innover seg, sier hun.

Advokaten til eier av YM39, Per Magnus Falnes i advokatfirmaet Stiegler, mener rapporten er grundig, tydelig og konkluderer som de forventet.

– Fra vår side vil rapporten ha av avgjørende tyngde i rettssaken mot kommunen. Jeg håper kommunen leser den grundig.

Bestrider flere konklusjoner

– Rapporten er grundig og anbefalingene må følges, sier byutviklingsbyråd Thor Haakon Bakke (MDG) til BA.

I sin høringsuttalelse til rapporten påpeker byråden at den reiser spørsmål som gir grunnlag for ytterligere forbedring av kommunens tjenester og oppgaveløsning.

Han understreker samtidig at for flere av punktene som påpekes i rapporten, har etaten allerede forbedret sine rutiner, som innen arkivering, dobbel signatur på vedtak og tilsyn.

Saken fortsetter under bildet.

Byråden er derimot ikke enig i Deloittes konklusjon om at Ytre Markeveien ikke er oppført i samsvar med gjeldende regelverk:

«Byråden ser ingen motsetning mellom at tiltaket er beskrevet som «tilbygg» og at det inneholder en selvstendig boenhet. Han legger derfor til grunn at tiltaket er godkjent som en selvstendig boenhet», står det i høringssvaret.

Bakke påpeker også at oppfølgingen av ulovligheter har blitt styrket, og skal styrkes ytterligere.

Men i saken om YM41, uttaler han i høringssvaret at det «ikke har vært mistanke om ulovlige forhold og de faktiske forholdene har vært godt dokumentert fra eiers side. Rapportens konklusjon på dette punktet synes derfor å bygge på andre forutsetninger enn det plan- og bygningsetaten og kommunen har lagt til grunn».

I rapporten påpeker Deloitte at kommunen i behandling av omgjøringsbegjæring fra eier av YM39, ikke i tilstrekkelig grad har vektlagt betydningen og virkningen av de nye opplysningene de har mottatt.

Om dette mener byråden at rapporten legger for lite vekt på at vedtakene har vært rettskraftige i over 14 år, og at partene i saken har innrettet seg etter dem.

Dette er saken

  • Tidligere eier av Ytre Markeveien 39 kjøpte i 1998 nabotomten på nummer 41 fra Bergen kommune for å bygge på den.
  • Av søknad om rammetillatelse, samt uttalelser fra håndverkeren som sto for jobben, går det frem at det var snakk om et tilbygg, og ikke en selvstendig bolig. Likevel fikk eier godkjent tilbygget som en selvstendig boenhet.
  • I 2000 ble nummer 39 solgt.
  • I 2012 ble nybygget i nummer 41 solgt som en enebolig.
  • Paret som kjøpte det de trodde var en enebolig for seks millioner kroner, fikk raskt mistanke om at ikke alt stemte i YM41. De fikk heve kjøpet etter en rettssak der det blant annet kom frem at det mangler brannvegg mellom nummer 39 og 41.
  • Konflikten mellom nåværende eier av YM39, Christer Hilton Thomassen, og kommunen startet etter at han ble etter bekymret for brannsikkerheten og hyret inn Bergen Eiendomsrådgivning AS.
  • BA omtalte saken første gang i september 2017.
  • Tidligere gruppeleder for i Høyre Dag Skansen uttalte til BA høsten 2017 at han mener kommunen burde trekke godkjenningen av saken. – I alle mine 20 år innen brannteknikk i Bergen har jeg aldri vært borti en lignende sak der kommunen plutselig ikke bryr seg om at det er avdekket manglende brannsikkerhet i et brannsmitteområde. Jeg lurer på hva motivet for å beskytte prosjektet er, sa Skansen.
  • I oktober 2017 ba en enstemmig komite for miljø og byutvikling i Bergen om at byggesaken skulle opp i kontrollutvalget.
  • I november 2017 sendte eier av YM39 varsel om søksmål til Bergen kommune med krav om at de trekker tilbake ferdigattesten til Ytre Markeveien 41.
  • I mars 2018 ble søksmålet sendt inn til retten. Retten kom frem til at eier av YM39 ikke har noe med byggesaken i YM41 å gjøre, og kravene ble ikke tatt til følge.
  • I slutten av mars 2018 vedtok kontrollutvalget i Bergen å gi revisjons- og rådgivningsfirmaet Deloitte i oppdrag å gjennomgå byggesaken i YM41.
  • Rapporten var klar i desember i fjor. Den skal opp i bystyret i slutten av januar 2020.

Kommentarer til denne saken