Da Kristelig Folkeparti tapte den omstridte bioteknologisaken, viste det en paradoksal brist ved det kristendemokratiske regjeringspartiet.

De sier at de ønsker likestilling for fostre med funksjonsnedsettelser. Men hva med likestilling for funksjonshemmede etter at de er født?

KrF sier at de kjemper mot sorteringssamfunnet. Partiet ønsker et samfunn der det er plass til alle, helt uavhengig av egenskaper. Derfor mener de at tidlig testing av fosteret ikke skal tilbys til alle gravide kvinner. Finner flere kvinner ut av at de bærer på et foster med en potensiell funksjonsnedsettelse, kan det føre til flere aborter. KrF viser til at i Danmark blir ni av ti fostre med Downs syndrom abortert.

KrFs bekymring om et sorteringssamfunn er en bekymring jeg deler, uten at jeg vil gå inn på de konkrete sakene der flertallet på Stortinget påførte KrF et stort nederlag tirsdag.

KrFs paradoks oppstår etter at barnet blir født. Diskrimineringen mot funksjonshemmede lever i beste velgående. Foreldre sliter seg ut i møte med systemet som skal hjelpe dem. Barn får ikke gå på skolen sammen med nabobarna.

Enten møter vi trapper og manglende tilrettelegging, eller så blir vi ikke møtt med utfordringer, krav og forventninger som gjør at vi vokser som mennesker.

Vi blir frarådet å velge faglig utfordrende studieretninger på videregående, selv om ingenting tilsier at vi ikke skulle klare det. Vi får ikke studere juss på Universitetet i Oslo, fordi universitetet ikke finner estetisk velbehag i elektriske døråpnere. Vi får ikke ta toget. Vi får ikke reise ut av kommunen med BPA-assistenten – som du er avhengig av avisoppslag for å få tilstrekkelig timer med. Vi blir spyttet på og ropt etter.

Hvorfor krever ikke KrF full stortingssal for å gjøre noe med dette? De krever at flere av oss funksjonshemmede blir født. Men hvordan vi har det etter fødselen, fra vugge til grav, er mindre viktig. De er selvsagt ikke dårligere enn mange andre partier. Det som gjør dette så underlig, er at KrF er det partiet som vil holde funksjonshemmedes fane aller høyest.

På den andre siden står for eksempel SV, som sammen med Ap og Frp får flertall for flere endringer i bioteknologiloven. Endringene kan potensielt føre til at færre barn med funksjonsnedsettelser blir født. Men SV har vist større engasjement enn KrF for å styrke likestillingen for funksjonshemmede som faktisk har blitt født.

Et godt eksempel på dette, er spørsmålet om inkorporering av funksjonshemmakonvensjonen (CRPD) i norsk lov. Hele to ganger har de brakt spørsmålet til Stortinget, både i fjor og i år. KrF var en del av det overveldende flertallet som stemte det ned.

Dersom KrF ønsker troverdighet for funksjonshemmedes likestilling, må de løfte fanen like høyt for fødte liv som for ufødte. Å si ja til å gjøre funksjonshemmakonvensjonen til norsk lov, er et godt sted å begynne.

Innlegget ble først publisert på handikapnytt.no