Gå til sidens hovedinnhold

Hva om arbeidere fra Polen ikke kommer?

Restriksjonene kan gi Norge færre arbeidsinnvandrere på korttidsopphold.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Siden 2009 har vi hatt en solid arbeidsinnvandring til Norge. Den største gruppen har kommet fra Polen. Vi har trengt innvandringen til å utføre en lange rekke byggeoppdrag i privat og offentlig sektor, fyrt opp av en økt bruk av oljepenger de siste ti årene.

Økonomien i Polen er i ferd med å bedre seg. Hvis differansen mellom inntekt i Norge og inntekt i Polen reduseres, kan flere foretrekke å jobbe i Polen. Dessuten: Covid-19 pandemien kan komme til å sette varige spor i reisevirksomhet, både når det gjelder ferie- og jobbreiser. Vi kan alle komme til å pendle mindre, også arbeidsinnvandrere.

Omtrent halvparten av arbeidsinnvandrere til Norge har vært her på korttidsopphold. Det er også grunn til å regne med at norske myndigheter vil bli mer restriktive med hensyn til muligheter for importsmitte knyttet til restene av den pandemien vi er inne i og de fremtidige pandemier norske myndigheter forventer vil komme.

Restriksjonene kan gi færre arbeidsinnvandrere på korttidsopphold. Og ikke minst: Det er ikke opplagt at den høye offentlige pengebruken knyttet til blant annet økt bruk av oljepenger i unntaksårene 2020–2021 vil fortsette, men sikker kan vi ikke være. Det kan vise seg at det er lettere å få opp pengebruken enn å få den ned.

Les også

Vi må helt til null

I den siste årstalen til sentralbanksjef Øystein Olsen sa han at i årene som kommer må vi venne oss til at oljepengebruken bør variere rundt en avkastning på to prosent, ikke fire prosent som i begynnelsen av tiåret vi har bak oss, eller tre prosent som i de siste årene (Covid-året 2020 unntatt).

Med lavere offentlig pengebruk kan det bli færre byggeprosjekter, noe som kan kollidere med de mange varslede ulønnsomme prosjekter om bygging av bruer, tunneler, veier og jernbaner. Jeg har likevel tro på at hensynet til norsk økonomi og en mindre bruk av oljepenger vil vinne kampen. Dermed kan det også bli mindre etterspørsel etter fagarbeidere til å utføre byggeprosjekter. Norge kan derfor bli en mindre interessant destinasjon for inntektshungrige arbeidere.

Les også

Lyset i tunnelen var toget som kom imot

Men det vil likevel være mange prosjekter som vil trenge fagutdannet arbeidskraft, og da i en situasjon hvor flere polske arbeidere velger Polen fremfor Norge og/eller at det blir vanskeligere for å komme til Norge på korttidsopphold. Med lavere arbeidsinnvandring kan det oppstå det noen kaller mangel på håndverkere.

Mangelen vil løse seg ved at lønn, kostnader, priser og renter øker. Færre prosjekter både i offentlig og privat sektor kan bli gjennomført og flere vil kunne søke seg til yrkesrettet utdanning. En ny likevekt i markedet kan oppstå med færre byggeprosjekter og noen flere med yrkesrettet norsk utdanning. NHOs sjeføkonom Øystein Dørum uttalte til VG 15. april i år at «Da kan det bli behov for flere dyktige håndverkere. De er det allerede for få av». Han anbefalte flere norske ungdommer å velge en yrkesrettet utdanning.

Les også

Eg har aldri angra på at eg tok yrkesfag

Om flere kommer til å følge Dørums råd er usikkert, i alle fall på kort sikt. Selv om lønn og muligheter for jobb med yrkesrettet utdanning har vært bedre enn for flere av dem som tar en lite markedsorientert, og kanskje halvfordøyd høyere utdanning ved universiteter og høyskoler, velger likevel mange en utdanning som har en lavere forventet gevinst enn en yrkesrettet utdanning.

For å sitere politisk redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen (30.01.2021): «Mange velger derfor bort yrkesfagene til fordel for hel- eller halvakademiske utdanninger selv om de kanskje hadde trivdes bedre med en fagutdanning, som også hadde gitt dem sikrere og bedre betalte jobber».

Likevel: Med færre arbeidsinnvandrere øker forventet lønn og jobbsikkerhet for norske fagutdannede. Kanskje vil flere ønske å ta en yrkesrettet utdanning. Om det skjer avhenger også hva som skjer i norsk skole og med lærlingplasser.

Les også

Trygge lærere gir trygge elever og læringsmiljø

Skolen har en jobb å gjøre fra ungdomsskolen til videregående skole og fagutdanning. I tillegg vil det være viktig å få flere lærlingplasser. Det er vel og bra med tema i skolen som livsmestring, bærekraft, demokratiforståelse og en akademisk orientering. Men skolens viktigste oppgave er å lære unger og ungdommer å kunne noe, mer enn å mene noe.

Elever på yrkesfag har en annen skolehverdag enn de elever som velger studiespesialisering. De har norsk, engelsk, kroppsøving og samfunnsfag og mesteparten av tiden jobber de med yrkesfag, teoretisk og praktisk. Slik er det og slik bør det være.

Kommentarer til denne saken