Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Bergensavisen 16.08. har Høyres ordførerkandidat Marit Warncke en kraftig utblåsning. «Dette er faktisk skamfullt, ja, det er flaut og pinlig ... Dette er jo hjertet i Bergen, det er et sted vi burde være stolte av ... Men her ser det ut til at ingen krav gjelder i det hele tatt ... Det ser jo mer eller mindre ut som et anarki.»
Dersom hun blir valgt, er Warncke krystallklar på at hun og Høyre skal rydde opp i de uverdige forholdene hun reagerer så sterkt på. «Vi må være strenge. Bergen by er med god grunn strenge, som bare det, andre steder sentralt i byen. Men akkurat her virker alt å være lov.»
Alle som kjenner hjertet i Bergen, vil vite at det bare er ett sted som gjør seg fortjent til denne typen karakteristikker. Det må være narkomarkedet ved Korskirken ordførerkandidaten snakker om, ikke sant? Endelig vil en toneangivende politiker ta tak i denne elendigheten!
Tro om igjen. Det som Warncke øser seg slik opp over, og har gjort til sin fremste valgkampsak, er ikke Narkotorget. Det er Fisketorget. Det er de vindskjeve spikerteltene på torgflaten som har fått henne til å hente frem krisevokabularet. Mens det umenneskelige helvetet som utfolder seg to hundre meter unna – vel fortjent en slik salve, og mer enn det – går upåaktet hen.
Dermed melder Marit Warncke seg inn i klubben til det sittende byrådet: resolutt i fjerningen av yallahandel på Vågsallmenningen, mens ikke en finger løftet for å fjerne narkohandelen. Ved å utpeke Fisketorget til den største skjenselen i gamlebyen, mens alle vet hvor elefanten i byrommet befinner seg, har Warncke gjort seg ærlig fortjent til å kalles valgkampens Komiske Ali.
For 18 år siden lovde Herman Friele å fikse Torget. Nå står Marit Warncke og lover det samme.
I denne spalten har jeg utfordret Christine Meyer (H) og Rune Bakervik (Ap) til å lufte sitt syn på hvordan de kriminelle tilstandene i Vågsbunnen skal opphøre. Toppkandidatene i de største partiene har ventet i det lengste med å kommentere denne betente saken, som sammen med bybane over Torget er selve brennpunktet i utviklingen av Bergens historiske sentrum.
En som har tatt bladet fra munnen, er SVs Mikkel Grüner. Om det blir opp til ham, er narkomarkedet vernet i kommende bystyreperiode. «Mer politi er ikke løsningen. Sosialhjelp er vanskelig, men det eneste som hjelper er mer hjelp og oppfølging.» Hjelp x 3 i én setning, altså. Men har det hjulpet en tøddel i alle disse årene da denne markedsplassen, med stilltiende politisk velsignelse, har fått etablere seg?
Til alt hell er folkeflertallet uenig med SV-profilen. 51,6 prosent ønsker at politiet skal rydde opp i Vågsbunnen. Bergensernes sunne sans forteller dem, på tvers av den generelle politiske unnfallenheten, at lover er til for å håndheves. Når slike tilstander aksepteres av toneangivende politikere, er politikk på god vei til å bli irrelevant.
Hva ønsker jeg personlig å få ut av kommunevalget? Jo, at byen min er noenlunde intakt. Altså trengs det en opprenskning i Vågsbunnen. Og at Bybanen ikke går over Torget og Bryggen.
Før de går til urnene bør alle som har vært opptatt av bybanesaken, uavhengig av synspunkt, få med seg podkasten «Bybanebedraget», som Monika Yndestad har laget sammen med den gamle Rødt-høvdingen Torstein Dahle. Mange slags svik avdekkes.
Ikke minst demaskeres ex-byrådsleder Roger Valhammer, dokumentert via et telefonopptak idet han på prøver å kjøpe seg støtte for det vaklevorne bybanevedtaket. I bytte ble Kristian Rolland fra Folkets Parti lovet nedstenging av en bomstasjon, kanskje to. Desperasjonen i «styringspartiet» Ap drev ledelsen til uakseptabel utenomparlamentarisk virksomhet, for å si det forsiktig. Og byen må svi for det.
Vågsbunnen kunne ha vært juvelen i den bergenske kronen. I stedet forfaller området, under vekslende byråd, til en lovløs slum. Torget og Bryggen har muligheten i seg til å bli det mest fabelaktige myldreområdet i Norden. I stedet har et hodeløst politisk system, preget av kortsynt idioti og manipulert av trangsynte byråkrater, kommet frem til at Bergen sentrum skal bli et jernbanekryss og ingenting annet. At dette skjedde med tre fjug, forteller alt om hvor dypt den politiske kulturen i byen vår har sunket.
Nei, åpne russcener rekrutterer ikke ungdom!
På mandag er det valg. Valget er hemmelig. Men løsmunnet som jeg er, har jeg alltid pleid å tyste om hvem jeg vil stemme på. Etter troverdighetskollapsen til de etablerte partiene i Bybanesaken, fra ytterste venstre til Høyre, kan det ikke bli annerledes. Til uken stemmer jeg på Bergenslisten. Bystyret trenger en slik torn i kjødet som Trond Tystad og hans drabanter vil være.
Og jeg kommer til å gi en slenger til Torstein Dahle, listebunn hos Rødt. Om du er Bryggen-motstander, uansett hvilket parti du har tenkt å stemme på, bør du gjøre det samme. Torstein er en rungende røst til fordel for byens fremtid. Han hører hjemme i bystyresalen.
Godt valg!
Til BA avviser tidligere byrådsleder Roger Valhammer (Ap) at han oppfordret bystyrerepresentanten om å ikke stemme i bystyret. Utover dette ønsker han ikke å delta i denne debatten eller i valgkampen generelt.