Bjørn (85) står for flaggheisingen i Eidsvåg

– Flagget heises på 1. mai, 8. mai, 17. mai – og så har vi 5. juni (Danmarks nasjonaldag), 6. (Sveriges) og 17. juni er islendingenes nasjonaldag. Bergen kommune flagger på våre nabolands nasjonaldager. Og så har vi pinsedag og 7. juni (Unionsoppløsningen 1905), sier Bjørn Ekroll som her heiser flagget i Eidsvåg i går morges. (Foto: TOM R. HJERTHOLM)

– Flagget heises på 1. mai, 8. mai, 17. mai – og så har vi 5. juni (Danmarks nasjonaldag), 6. (Sveriges) og 17. juni er islendingenes nasjonaldag. Bergen kommune flagger på våre nabolands nasjonaldager. Og så har vi pinsedag og 7. juni (Unionsoppløsningen 1905), sier Bjørn Ekroll som her heiser flagget i Eidsvåg i går morges. (Foto: TOM R. HJERTHOLM)

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Klokken er passert åtte med noen små minutter. Like sikkert som våren, dukker Bjørn Ekroll (85) opp. I Eidsvåg er han mannen for de store anledninger – når flagget skal til topps. Ikke minst på 8. mai.

DEL

Verken alder eller litt ustø gange stopper Bjørn, når vi kommer til offisielle flaggdager.

Flagget betyr mye

Dette kan han – dette har han gjort før.

Nå skal flagget til topps på flaggstangen utenfor kommunehuset.

Nettopp 8. mai-markering og flagging betyr nemlig noe ekstra for sunnmøringen fra Engesetdalen ved Ålesund.

Under krigen oppdaget han en ryggsekk skjult under sagflis på onkelens knottfabrikk. Bjørn fikk beskjed om å la ryggsekken ligge.

– Etter krigen fikk jeg vite at det var det norske flagget onkel gjemte.

Med bakgrunn i flaggets betydning for hans generasjon, ble dette med flagget en viktig del av Bjørns hverdag.

– Det begynte på en folkehøyskole i Hardanger i tenårene, og fortsatte da jeg ble vaktmester på Eidsvåg skole.

Vaktmester Ekroll løftet flaggdager det lille ekstra, og 17. mai om morgenen skulle med årene bli helt spesiell.

– Da var det både flaggheising og salutt, forklarer Bjørn.

– Salutt!?

– Ja, og fortsatt er det salutt på nasjonaldagen. Først om morgenen, og så på ettermiddagen, når prosesjonen har nådd skolen.

For at det skulle gi gjenklang og høres over hele Eidsvåg, hadde vaktmesteren noen lure knep og mange varianter

– I de siste årene har jeg brukt haglen min, men med løsammunisjon.

Som en forstår, er ikke Bjørn helt som andre pensjonister. Om han aldri så mye har forlatt det yrkesaktive liv, holder han liv i tradisjonene.

Denne 8. mai var han selvsagt først innom sin gamle arbeidsplass og heiste flagget. Som han gjorde i nærmere 30 år, men som han nå gjør uten betaling – og helt frivillig i mange år.

I kommunehuset var de litt betenkt, da klokken passerte åtte – og den hvite flaggstangen fortsatt sto tom.

Dukker alltid opp

Men plutselig sto Bjørn der og løsnet flagglinen som vanlig.

– Jeg er ydmyk overfor den innsatsen som Bjørn legger ned. Helt fantastisk med tanke på at det også er frivillig.

Leder for driftsavdelingen nord hos Etat for bygg og eiendom i kommunehuset, Trond Jøsang, prøver å sette ord på følelsene.

Også han er opptatt av at vi ikke må glemme en dag som 8. mai.

Gleden nærmest lyser ut av øynene på Bjørn Ekroll, når han ser flagger gå til topps. Og med flaggheising følger også det å fire flagget om kvelden.

– Her kommer jeg tilbake et kvarter før 2100 i kveld. Etter det drar jeg innom skolen og tar ned det flagget der, før jeg drar hjem.

Og så gjør Bjørn seg klar for neste store flaggdag - selveste nasjonaldagen.

Artikkeltags