I disse dager snakkes det om hvilket utseende den fremtidige urskiven i tårnet på Bergen Domkirke skal ha.

Velger bort dagens

Også der er det riksantikvaren som har siste ordet i denne saken. Prosjektleder Øystein Mortensen hos Akasia er den som fronter saken overfor de antikvariske myndigheter.

Det eneste som er sikkert, er at den urskiven som sto i tårnet frem til man begynte på restaureringen for to år siden, blir valgt bort.

Da den 1000 kvadratmeter store plastduken med påtrykket motiv av Domkirkens fasade kom på plass, sto det en urskive med lite historisk sus i toppen

– Urskiven var ikke fra 1716, men langt senere, kanskje 1970-tallet, opplyser prosjektleder Mortensen.

Urskiven hadde et enkelt fire mm glass med hvit folie på innsiden som også viser romertallene.

– Nettopp bruk av romertall er det ingen diskusjon rundt.

Opprinnelig var det aller første tårnuret en gave fra den franske konsulen, Jacques Buttaud.

– Hvordan går man så frem for å se hvilke valg av urskiver man tok i tidligere tider?

– Det ligger mye informasjon på Byarkivet, og så har vi funnet noe hos riksantikvaren. I tillegg har boken «Norges Kirker» av Hans-Emil Lidén vært et godt hjelpemiddel.

– Det lønner seg å bruke god tid før vi lager utkast til endringer, legger han til.

I Akasias innstilling overfor Riksantikvaren skriver Mortensen følgende:

«Vi mener tallene på dagens skive er veldig store og markerte. Passer ikke til Domkirkens tidsepoke. Skiven vi nå anbefaler har sirlige tall med fin innramning for minuttene og en tynn fin sirkel som avslutning på romertallene. En urskive der urskivens opprinnelse har vært styringen for utformingen. Hvitfargen i bakgrunnen vil vi tilpasse på stedet, slik at den ikke blir helt klar hvit, men tilpasses fargen på tårnet.»

Romertall og fargen

– Urskiven vi mener best hører hjemme på fasaden slik Domkirken nå fremstår, har sitt utspring fra tegningsforslag for nytt tårn 1709 – der også urskive er tegnet inn. Vi har påført den detaljer fra sammenlignbare urskiver.

Egentlig dreier den lille diskusjonen mest om størrelsen på romertallene og hvilken grad av hvit man bør legge på urskivens bunn.

Selve uret i tårnet på Domkirken har ikke vært i virksomhet de siste årene.

Mortensen opplyser at det å få klokken til å gå er det neste .

– Både i Korskirken og Domkirken finnes fortsatt de gamle urverkene. Men ingen virker, og er for lengst byttet ut med moderne elektriske maskiner.