Istid-funnet i Fjøsangerveien

De aller fleste av skjellene er haneskjell som er en subarktisk art som i dag finnes bare nord for Lofoten.  (Foto: ØYSTEIN J. JANSEN)

De aller fleste av skjellene er haneskjell som er en subarktisk art som i dag finnes bare nord for Lofoten. (Foto: ØYSTEIN J. JANSEN)

Av

Husker du granittblokken – «naturens eget kunstverk»? Nå er den borte. Men før dynamitten filleristet giganten i Fjøsangerveien, gjorde geologer spennende funn.

DEL

Den 150 tonn store flyttblokken kom frem i dagen, da bybaneutbyggingen nådde foten av Løvstakken.

Lokal  fra Løvstakken

Byens ivrigste steinkjenner, Øystein J. Jansen, fortalte på sin engasjerende måte BAs lesere hvilken geologisk godbit denne kolossen egentlig var.

Også Bybanen Utbygging ønsket å finne ut litt mer om steinen som de selv hadde satt navnet Lillemannen på.

Da Jansen og geologkollega, UiB-professor John-Inge Svendsen, omsider trakket inn i byggegropen, var det med småbankende hjerter.

– Den berømte flyttblokken viste imidlertid seg å være «en lokal stjerne», kjent som Løvstakken-granitt, og ikke en «innvandrer fra øst» slik det kunne se ut til på avstand pga. den nydelige formen, forteller geolog Jansen etter en nærmere kikk.

– Kanskje hadde steinen plasket ut i fjorden som befant seg ved foten av Løvstakken en gang for noen tusen år siden.

Men om Øystein J. Jansen var litt skuffet, viste turen innom Fjøsangerveien å være midt i blinken for istid-geolog Svendsen.

Veggene i gropen var støttet opp, og ved en nærmere kikk på massene i gropens vegger oppdaget Svendsen skjell!

– Den underste del av de utgravde massene en ser i veggen, er morene som har blitt dannet under innlandsisen gjennom flere tusen år, og blitt hardpakket av ismassene – kanskje 1500 meter eller mer. Over denne morenen ligger et lag av leire (ca. 50–60 cm) som er spekket med skjell – disse stammer fra varmeperioden for mellom 14000–12800 år siden.

Saken fortsetter under bildet.

Moreneveggen viste seg fra sin geologisk beste side, da professor Svendsen kunne plukke frem det ene istid-skjellet etter det andre. (Foto: ØYSTEIN JANSEN)

Moreneveggen viste seg fra sin geologisk beste side, da professor Svendsen kunne plukke frem det ene istid-skjellet etter det andre. (Foto: ØYSTEIN JANSEN)

Svendsen forteller videre at med Golfstrømmen tilbake etter å ha vært borte i flere titalls tusen år, lå alt til rette for liv i havet.

Svendsen gjetter at steinblokken er fra istidens siste krampetrekninger.

Skjellet var like helt

– Ganske rart å tenke på: Tusen meter med is har ligget her, men blåskjellet vi fant, er like helt!

Helt sikre på skjellenes alder kan en ikke være. Men erfaring fra nærliggende områder er at det dreier seg om 14 000- 12 800 år siden.

Svendsen og Jansen fikk samlet inn en del skjell før de forlot området. Disse vil bli undersøkt for datering ved hjelp av C-14-metoden.

– Vi ønsket en grundigere undersøkelse, men da vi skulle tilbake, var dessverre alt dekket til av sprøytebetong.

Geologene peker på at de er rimelig sikre på at det de er kommet frem til, er sant nok.

– Synd at det bare var et par geologer og noen anleggsarbeidere som fikk oppleve det på nært hold.

John-Inge Svendsen (t.v.) skulle så gjerne ha undersøkt denne veggen enda litt til, men nådde ikke frem før det var sprøytet på betong. Svein Ove Olsen fra entreprenøren, Drange Maskin, t.v.  (Foto: ØYSTEIN JANSEN)

John-Inge Svendsen (t.v.) skulle så gjerne ha undersøkt denne veggen enda litt til, men nådde ikke frem før det var sprøytet på betong. Svein Ove Olsen fra entreprenøren, Drange Maskin, t.v. (Foto: ØYSTEIN JANSEN)

Artikkeltags