Tryggve Fett, pensjonert seniorrådgiver ved Bymuseet, hever både røst og øyenbryn.

Historien om Jørgen Thormøhlen engasjerer den tidligere borgermesteren på Gamle Bergen – nå lederen i venneforeningen.

Dimensjoner over Thormøhlen

Og en engasjert Fett kan fort trollbinde større forsamlinger. Tirsdag kveld hentet han frem alt det han vet om denne fantastiske figuren av en bergenser som levde i byen vår for 300 år siden.

– Ikke bare har han fått en gate oppkalt etter seg. Nei, han har fått en hel bydel oppkalt etter seg!

Og det var dimensjoner over det Thormøhlen foretok seg.

I bydelen, som i dag bærer hans navn, arbeidet ti – 10 – prosent av Bergen bys befolkning!

Når Foreningen Gamle Bergens Venner inviterer til foredrag, er det alltid noe spesielt eller noen spesielle det gripes fatt i.

Så også denne tirsdagskvelden i Torvsalen på Gamle Bergen.

Historien om Thormøhlen er en fortelling på godt og vondt. Og Tryggve Fett har ingen som helst tanker om å fremstille denne spesielle figuren som udelt positiv.

Og det er det da heller ingen grunn til.

Jørgen Thormøhlen var nemlig en viktig brikke i en del av den norske historien som ikke er så godt kjent – og det av helt naturlige årsaker.

Om fire uker vil nemlig museumsdirektør Ågot Gammersvik ta for seg «Slavefarten og de dansk-norske koloniene i Vestindia» i oppfølgerforedraget til kveldens.

– Og rundt slavefarten spilte Jørgen Thormøhlen en helt spesiell rolle ved å være forpakter av koloniene i Vestindia.

Historien om Thormøhlen dukker opp med ujevne mellomrom, og som Fett selv sier det:

Må hentes frem på ny

– Nå er det snart gått én generasjon siden sist historien om Jørgen Thormøhlen ble fortalt. Da er det på tide at den hentes frem på ny.

Fett bygger sin fortelling om Thormøhlen på det kollega Anders Bjarne Fossen fant frem til for mange år siden.

– Jeg går i hans spor. Det er Fossens bok og forskning om Thormøhlen vi alle lever på.

Om storhetstiden til Thormøhlen på mange vis var et langt eventyr, er nedturen både dramatisk og trist.

– Bybrannen i 1702 ødela alt. Han eide store områder med bygninger rundt Muren, og alt gikk tapt i brannen.

Han gikk fra å ha kongens tillatelse til å trykke egne penger til totalt fallitt.

– Han døde som en lasaron i København henimot 70 år gammel i 1708.