Da Bergen spilte en utrolig viktig rolle

Dette er en dag i 1918, for snart 100 år siden - og fra Laksevågsiden skuer vi ut over Puddefjorden/Byfjorden der skip som skal ut i konvoi vestover, ligger og venter. Skip fra mange speder samlet seg i Bergen, før man seilte samlet  ut. Norge var nøytral under 1. verdenskrig, men likevel forsvant over 830 norske skip og nær 2000 norske sjøfolk mistet livet.

Dette er en dag i 1918, for snart 100 år siden - og fra Laksevågsiden skuer vi ut over Puddefjorden/Byfjorden der skip som skal ut i konvoi vestover, ligger og venter. Skip fra mange speder samlet seg i Bergen, før man seilte samlet ut. Norge var nøytral under 1. verdenskrig, men likevel forsvant over 830 norske skip og nær 2000 norske sjøfolk mistet livet.

Av

Byfjorden er dekket med skip. Årstallet er 1918, og vi er inne i siste året av den første av verdenskrigene. Bergen er en viktig brikke i det store krigsspillet. Og det har vi vært i lang tid!

DEL

Norges rolle under siste krig er veldokumentert i både tekst og bilder. Derimot er flere detaljer rundt den norske medvirkning under krigen 1914-1918 mer eller mindre ukjent.

Én av dem som har gått tett på og undersøkt nøyere byens rolle den gangen, er direktør ved Bergens Sjøfartsmuseum, Per Kristian Sebak.

Ruten mellom vest og øst

I den siste utgaven av Sjøfartshistorisk årbok (utgis av Sjøfartsmuseet), kommer han med nye og spennende opplysninger om Bergen som knutepunkt under første verdenskrig.

Hans konklusjon er klar nok:

– Bergen aldri vært viktigere for internasjonal passasjer-, post- og godstrafikk som den var under 1. verdenskrig.

Krigens herjinger på Kontinentet førte tidlig til at de allierte så etter andre forbindelseslinjer mellom Frankrike/Storbritannia i vest og Russland i øst.

– De fleste konvensjonelle post og passasjerrruter gjennom Europa var brutt, og tidlig i krigen ble det fra norsk side jobbet for å skape en sikker og effektiv forbindelse.

BDS-ruten Bergen-Newcastle hadde eksistert siden 1890, og den daglige forbindelsen fikk enda større betydning.

– I tillegg ble Den norske Amerikalinje opprettholdt. Nøkkelaktører fra norsk side var Kristofer Lehmkuhl (BDS’s direktør), NSB, postvesenet, Arbeidsdepartementet, konsulatvesen. Alle ønsket å dra nytte av denne muligheten både på kort og lang sikt, forklarer Sebak.

Og tallene han graver frem, er imponerende:

– Trafikken var «enorm». Bergensbanen viste en økning i passasjerer fra 136 000 reisende i 1914 til hele 190 000 i 1916. BDS regnet med at 70 000 reiste med englandsruten frem til tyskernes uinnskrenkete ubåtkrig i februar 1917.

I mars 1917 ble det for farlig å drive videre passasjertrafikken over Nordsjøen.

Fantastiske tall

Og Sebak har enda flere tall:

Godsmengden via Bergen jernbanestasjon økte fra 27 900 tonn i perioden juli 1913-juni 1914 til 104 200 i 1916/17 .

Den internasjonale postmengden via Bergen var også kolossal. Noen få tusen sekker i første halvdel 1914 ble til 34 000 i andre halvdel, 82 200 i 1915 og 151 000 i 1917. Dette pluss byens beliggenhet ble en av grunnene for at det fra våren 1917 også ble konvoier både til og fra byen.

Byfjorden ble et knutepunkt, hvor det april 1917 til november 1918 gikk totalt 259 konvoier med 3574 skip østover til Bergen, og 264 konvoier vestover med til sammen 3935 skip. Tapstallene var lave: 11 skip gikk tapt østover og 25 skip vestover.

På utstillingen om temaet på Sjøfartsmuseet kan du få vite enda mer.

Artikkeltags