Det er nå tyve år siden tanken om ta vare på den fargerike fergekaien festet seg.

Det skulle likevel gå enda noen år, før det ble bestemt å innlemme fergekaien i «Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner» som den så høytidelig heter.

Sto ferdig i 1954

– Det var i 1997 at Samferdselsdepartementet påla alle statlige sektorer å fremlegge landsverneplaner. Veivesenet la så frem sin plan i 2002, opplyser Tine Eikehaug.

Hun har fagansvar for kulturminner på planseksjonen hos Statens vegvesen her i Bergen.

Bakgrunnen for at fergekaien i Salhus skulle tas vare på, var at den var typisk for sin tid.

Hele konstruksjonen med både tårn, taljer og et lite maskinhus gikk igjen på vestnorske fergeleier i etterkrigstiden.

I Salhus sto fergekaien slik vi kjenner den i dag, ferdig i 1954 – og den representerer et viktig kapittel i vår samferdselshistorie.

Tine Eikehaug forteller videre at det var billedkunstner Lise Landmark von Krogh som sto for fargevalget.

Hennes ønske var at fargene turkis og rødbrun skulle gå igjen på alle veivesenets hordalandskaier på 1960-tallet.

Sånn ble det, og det er fortsatt dette fargevalget som preger fergekaien i Salhus den dag i dag.

Fergehistorien i Salhus var definitivt over i 1982.

Øyene på andre siden av Salhusfjorden ble etter hvert knyttet sammen med broer, og da Hagelsundbroen ble åpnet, var det slutt på andre siden av fjorden.

Selve fergelemmen ble tatt bort, og kaien forfalt.

Det var først i Kulturminneåret for 21 år siden at Salhus-kaien så ble hentet frem fra glemselen.

Virker som den skal

Den ble valgt som veivesenets kulturminne i Hordaland fylke – og i 1999–2000 ble det gjort store restaureringsarbeider på kaien.

– Fergelemmen virker, og i teorien kunne den faktisk vært i bruk den dag i dag!

Eikehaug opplyser videre at det i øyeblikket pågår en prosess der målet er en avklaring rundt de mange fredede kulturminnene. Arbeidet med fredningspresiseringene ledes av Vegdirektoratet, og kan føre til at noen få objekter kanskje går ut og noen få kommer inn.

Hva som i denne sammenhengen kan skje med fergekaien i Salhus, er usikkert. Den er nemlig ikke fredet. Samtidig understrekes det i den nasjonale verneplanen at veiminner fra utvelgelsen i 2002, alle har nasjonal verdi.

Og det enten de er fredet, eller ei.