Etter å ha ruslet og gått mellom Øygarden og byen siden 1957, la «Vestgar» ut på sin siste tur i rutegående trafikk i 1979.

Det skulle gå 26 år

Einar på Geitanger var da 21 år, og hadde neppe tanker om at han 26 år senere skulle starte på en skikkelig lang vei for å ta vare på båten han var vokst opp med.

I opplag på Bømlo, nærmere bestemt i Siggjavåg, fant Geitanger igjen den gamle sjøbussen. Året var 2007, og «Vestgar» ble hentet hjem til Sotra.

– Første året gikk uten at vi hadde en eneste krone i tilskudd. I 2009 kom så de første midlene, og siden den gangen har det variert hvor stor summen har vært. Men vi har fått noe hvert år. Først etter at båten ble gitt vernestatus, og spesielt etter 2014, da Riksantikvaren fredet «Vestgar».

Begrunnelsen for fredningen var at «Vestgar» representerer siste generasjon lokalskip fra tiden før hurtigbåtene overtok.

 

146 søkte om midler

I dag er det Øygardsbåtane AS som både tar vare på og drifter båten.

– Går vi inn med midler i et prosjekt, er det med intensjon om å følge det opp. Dermed blir det en viss kontinuitet i tilskuddene frem til fartøyene er ferdige og vi kan gå inn i nye prosjekt, sier Erik Småland som er seniorrådgiver på seksjon for fartøy og tekniske kulturminner hos Riksantikvaren.

Det kom inn søknader om midler fra hele 146 fartøy av de 250 verneverdige fartøyene i landet. Også fra «Vestgar».

– I alt var det søknader på cirka 252 millioner kroner, mens det nå er avsatt cirka 61 millioner over budsjettet for i år, opplyser Småland.

Av disse går 2 542 487 kroner til «Vestgar.

– Nå må vi bruke opp midlene fra i fjor, og disse brukes nå på slipp i Dåfjorden, Fitjar. Vi bytter stålplatene i bunn, fra maskinrommet og bakover, sier Geitanger.

Er tilbake 1. mai

I Dåfjorden har «Vestgar» ligget siden oktober, men 1. mai er den på hjemlige trakter igjen. Den blir liggende enten i Solsvik eller ved Holbergkaien i Bergen.

– Mesteparten av kjøringen som gir penger til drift, skjer ut fra Bergen.

Småland peker på hvor viktig at disse båtene er i skikkelig stand, og beholder sine sertifikater slik at de kan seile og få inntekter til sitt vedlikehold.

– Både «Granvin» og «Vestgar» er begge fredet, og dermed føler vi et større ansvar for disse, legger han til.

«Granvin» på sin side, har for 2018 fått 2.920.389 kroner, mens den største potten i Hordaland gikk til bilfergen «Folgefonn» som fikk 3.167.197 kroner.

Totalt fikk fartøy fra Hordaland 10.556.033 kroner fra Riksantikvaren.