– Kom igjen om én måned, da...

Før alle pepperkakehusene begynner å strømme til Sentralbadet må alt av byplanlegging og oppbygging være unnagjort, og det er dette som nå preger Ingrid Taule, ektemann Arthur Taule og pepperkakebyarkitekten, Kjersti Hjelmeland Brakstad. Foto: TOM R. HJERTHOLM

Før alle pepperkakehusene begynner å strømme til Sentralbadet må alt av byplanlegging og oppbygging være unnagjort, og det er dette som nå preger Ingrid Taule, ektemann Arthur Taule og pepperkakebyarkitekten, Kjersti Hjelmeland Brakstad. Foto: TOM R. HJERTHOLM

Av

Fint lite minner om Pepperkakebyen. Paller og halvferdige vegger overalt. Men alle tre lover de at om én måned skal Pepperkakebyen stå ferdig. – Nå må folk finne frem kjevlene. Begynn å bake!

DEL

Smilene sitter løst hos trioen i Sentralbadet. Full av rutine og ikke minst med solid pågangsmot, er de godt i gang med å bygge opp en flunkende ny pepperkake.

Trenger hjelp

Vi snakker muligens om den aller siste Pepperkakebyen her «på badegulvet».

Men det er verken pepperkakebyarkitekt Kjersti Hjelmeland Brakstad, eller hennes gode hjelpere, ekteparet Ingrid og Arthur Taule, så veldig opptatte av.

Sentralbadets gulvflate virker enorm, når det gjelder å bygge opp en hel pepperkakeby – men de rutinerte folkene i kulissene klarer det nok – også i år. Foto: TOM R. HJERTHOLM

Sentralbadets gulvflate virker enorm, når det gjelder å bygge opp en hel pepperkakeby – men de rutinerte folkene i kulissene klarer det nok – også i år. Foto: TOM R. HJERTHOLM

– Nei, nå dreier alt seg om 2019-utgaven som vi selvsagt håper blir flottere enn noen gang, sier Kjersti.

– Men da trenger vi hjelp fra alle som kan bake et pepperkakebyhus. Vi åpner opp for levering fra førstkommende fredag, legger hun til.

Egentlig har de ikke tid til å snakke så lenge. Her er det beinhard jobbing fra dagslyset titter frem til det mørkes utenfor Sentralbadet store vinduer.

– Det har bare spist på seg!

Ingrid Taule (65) ser tilbake til da Kjersti oppdaget hennes kreative evner.

Vi er helt tilbake på Galleriet, i senterets femte etasje – og årstallet er 1992.

Det var da denne andre Pepperkakebyen i historien at de to begynte som arkitektene bak det som med årene er blitt en bergenske førjulstradisjon av de sjeldne.

– Uten Ingrid og hennes rolle som «landskapsarkitekt» her i Pepperkakebyen, hadde dette aldri gått. Hun er rett og slett min «høyre hånd».

Og med årene har også Arthur (66) blitt en viktig brikke med sine handyman-evner og skrumaskin.

Mye av «hemmeligheten», om vi kan si det slik, ligger i fantasien til Kjersti og Ingrid.

I øyeblikket går det bla. i maling av vegger.

– Vi ønsker mest mulig gjenbruk, og tar derfor vare på trevegger og ellers andre materialer fra det ene året til det andre. Men hvert år maler vi på baksiden av fjorårets motiv, slik at alt blir nytt.

Sjefsmaler Kjersti legger stor vekt på nettopp malerjobben.

– Vi hadde nok fått høre det om vi stilte to år på rad med de samme motivene.

– Og da må vi inn på temaet for årets utgave?

Kommer en overraskelse

– Bergen direkte som gjennomgangstema, kan vi ikke bruke fordi det er neste år at byen vår er 950 år. Derfor blir det litt «i fantasiland», men det vil og alltid være elementer av Bergen. Folk vil nok kjenne seg igjen og kunne drømme seg bort.

2018-utgaven var utrolig flott, og alt tyder på at årets blir både like flott og like stor, med 2500 bygg.                                  Foto: EIRIK HAGESÆTER

2018-utgaven var utrolig flott, og alt tyder på at årets blir både like flott og like stor, med 2500 bygg. Foto: EIRIK HAGESÆTER

Men helt uten en markering av 950- årsjubileet, går ikke.

– Vi jobber med noe spesielt, men det blir den store overraskelsen i år ...


Artikkeltags