Bekymrede jernbaneentusiaster

 Jernbaneentusiastene her lokalt er bekymret. Det hersker litt mye usikkerhet om fremtiden. Gamle Vossebanens entusiaster føler at forutsigbarheten for tilskudd ikke er der lenger. (Foto: IVAR GUBBERUD)

Jernbaneentusiastene her lokalt er bekymret. Det hersker litt mye usikkerhet om fremtiden. Gamle Vossebanens entusiaster føler at forutsigbarheten for tilskudd ikke er der lenger. (Foto: IVAR GUBBERUD)

Av

Ved 50-årsmarkeringen er det nok langt hyggeligere å se bakover i tid enn fremover. Entusiastene ved Gamle Vossebanen er bekymret. Fremtiden virker mer usikker.

DEL

Det er helt naturlig at når Norsk Jernbaneklubb (NJK) runder halvveis til hundre, at en gjør seg opp tanker om årene som ligger foran.

Litt flere rynker

Ivar Gubberud har levd og åndet for formidling av jernbanehistorien i flere tiår. Nå føler han tiden er inne til offentlig å lufte sine tanker.

– Kanskje vi har vært for snille? Helt åpenbart har vi vært nettopp det. Vi har hele tiden søkt å finne løsningene selv, og ikke vært flinke på å si ifra – være tydelige nok, sier driftslederen ved museet Gamle Vossebanen – toget som damper seg gjennom dalføret mellom Midtun og Garnes hver sommer – og som har gjort dette siden 1994.

Når første kjøredagen rulles ut den 16. juni, er det med litt flere rynker i pannen hos de mange jernbanefrivillige rundt gamle ærverdige Garnes stasjon.

– Det hele handler om forutsigbarhet, hvilket vi føler vi ikke har. Vi får ingen økonomisk støtte til det historiske jernbanemateriellet, forteller Gubberud.

Saken fortsetter under bildet.

Noe er tatt vare på – mye er borte. Tankene går til Bergensekspressen (her på Voss rundt 1960-tallet) som rullet mellom Bergen og Oslo. – Kulturell blindhet og uforstand, mener mange. Alle togsettene ble skrotet!

Noe er tatt vare på – mye er borte. Tankene går til Bergensekspressen (her på Voss rundt 1960-tallet) som rullet mellom Bergen og Oslo. – Kulturell blindhet og uforstand, mener mange. Alle togsettene ble skrotet!

I begynnelsen kunne en med enkle midler gi materiellet forlenget levetid.

– Med tiden er disse kostnadene imidlertid blitt høyere og høyere. Materiellet er blitt eldre, og krever mye mer. Et eksempel er vårt damplok fra 1913. Bare siste 14 månedene er det brukt 1,7 mill. kroner på det.

Gamle Vossebanen har vært nødt å sende lokomotivet østover for hjuldreiing. Hjelp til kjelerørbytte er hentet fra Tyskland.

– Mye av dette kunne vi gjort selv, men sist vi gjorde det, tok dette elleve og et halvt år! Nytter ikke å gjøre det slik lenger, når det samtidig forventes at vi skal være ute å kjøre hver eneste sommer.

Selve banestrekningen er fredet etter kulturminneloven. Dette gjelder både bygninger, holdeplasser, plattformer osv. Strekningen er statlig eid gjennom BaneNOR.

– Men vi drifter den, og alt vedlikeholdsarbeid gjøres på gamlemåten. Vi leier bla. inn sporentreprenører som kan dette. Til dette har vi siden 2006 fått et årlig BaneNOR-tilskudd. Tør ikke tenke tanken om dette skulle forsvinne.

Saken fortsetter under bildet.

Får ikke midler til vedlikehold av jernbanens mange «smykker». Som denne gamle spisevognen som står under pressing i Arna.

Får ikke midler til vedlikehold av jernbanens mange «smykker». Som denne gamle spisevognen som står under pressing i Arna.

Står utendørs

I dag står både hundre år gamle jernbanevogner og annet verdifullt materiell under presenninger utendørs og venter på reparasjon.

– Alle disse forfaller og vårt ønske at de må kunne hentes frem og brukes, når vi er ute og kjører. Det handler om formidling og levende museum – og da er det bare tog som kjører som duger.

– Vi har til nå klart oss selv, men nå trenger vi hjelp!

Fartøyvern i Norge får rundt 100 mill. kroner årlig, mens veterantogentusiastene ikke får noe til vern av materiell.

Forstå den som kan!

Artikkeltags