Terningkast 5: Får oss til å se romfolk med nye øyne

Barnets blikk og sigøynermusikken tar oss nærmere romfolket i Katitzi. Lykke K. Moen og Helge Jordal spiller ut deres lidenskap.

Barnets blikk og sigøynermusikken tar oss nærmere romfolket i Katitzi. Lykke K. Moen og Helge Jordal spiller ut deres lidenskap. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Romfolket er så mye mer enn tiggere. Det viser Fyllingsdalen Teater med sterke, såre og gripende «Katitzi».

DEL

Barnets øyne på romfolkets hverdag og den lidenskapelige sigøynermusikken gjør «Katitzi» til noe langt mer enn et debattinnlegg om deres virkelighet. Det gode ensemblet i Fyllingsdalen Teaters ambisiøse satsing bringer romfamilien nærmere oss, og følelsene forsterkes.

Kan vi som klapper til sigøynermusikken fortsette å forskjellsbehandle medmennesker? Katarina Taikons selvbiografiske «Katitzi» er en enkel og gripende historie om identitet og mot, jordnært iscenesatt av Karl Erik Solgård.

Stakkars Katitzi på ni år vet ikke hva «sigøynerjævler» er. Gleden over å flytte inn i leilighet med far, søsken og stemor og få naboer for første gang, falmer når noen naboer kaster stein og sier stygge ord. Men Katitzi har ikke lært å bøye seg ennå.

«Vi er like mye verdt som alle andre», sier søsteren Rosa. «Vi må slutte å gjemme oss». Det er ikke så enkelt, skal det vise seg. Katitzis drøm om å få gå på skolen kan bli knust. Barnet må leve med vonde hendelser, konflikter og bekymringen for en syk far.

BRENNENDE

Katitzirollen er som skapt for livlige Lykke Kristine Moen, hun får godt frem det melodramatiske og drømmende i den uskyldige jenten. Helge Jordal er solid som faren som holder dem alle sammen. Mens Ragnhild Hiorthøys herlige bestemorskikkelse setter det hele i perspektiv. Tross alt har de det bedre nå enn i Moskva. Deres sterke bånd gir nytt mot.

Først og sist er det musikken som drar oss inn i romfamilien. Brennende, vakker, med mørke bunner. Den gir glede selv i fortvilelsen. Trekkspiller Jostein Stalheim og fiolinist Helene Stalheim skaper en egen stemning på scenen, og er i høyeste grad en del av ensemblet. Både Lykke Kristine Moen, Karoline Stemre og Ronnie Herdlevær imponerer som sangere. Og Helge Jordals levde stemme kommer til sin rett.

Teatersjefene i byen burde ta seg en tur innom Fyllingsdalen Teater og se hvordan regissør Karl Erik Solgård og ensemblet gjør et brennhett tema til godt teater.

Artikkeltags