Går bak glansbildet av Per Fugelli

-Jeg opplever jo at bak kruttrøyken er det respekt og kjærlighet. Han er jo glad i meg, den fyren, selv om han prøver å slå sprekker i selvbildet mitt, mener Per Fugelli (t.h.) om sønnen Aksel Fugelli som har skrevet biografien «Per. Glimt av min far». Begge møter leserne på Litteraturhuset tirsdag.

-Jeg opplever jo at bak kruttrøyken er det respekt og kjærlighet. Han er jo glad i meg, den fyren, selv om han prøver å slå sprekker i selvbildet mitt, mener Per Fugelli (t.h.) om sønnen Aksel Fugelli som har skrevet biografien «Per. Glimt av min far». Begge møter leserne på Litteraturhuset tirsdag. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Aksel Fugelli hamrer løs på faren i sin biografi. – Det er fint å bli tatt på alvor og møte motstand, synes Per Fugelli.

DEL

Biografien «Per. Glimt av min far» har ført far og sønn Fugelli nærmere hverandre, selv om forfatteren har utfordret legen, professoren og samfunnsrefseren på liv og lære. Tirsdag møter de leserne på Litteraturhuset, etter at boken har solgt ut første opplag og nå er trykt i 10.000 eksemplarer.

– SPENNING

– Hva synes du om at Aksels biografi om deg er så kritisk?

– Det er jo det som gir boken spenning, temperatur og kraft. Herregud, det har ikke vært noe lystspill å arbeide med Aksel, men det har jo blodomløp, sier Per Fugelli på telefon fra Oslo før avreise til sønnens Bergen. Han synes det er deilig å møte motstand etter å ha blitt omringet av mildhet og snillhet under kreftsykdommen.

– Jeg opplever jo at bak kruttrøyken er det respekt og kjærlighet. Han er jo glad i meg, den fyren, selv om han prøver å slå sprekker i selvbildet mitt, mener Per.

– Han gjør seg på en måte til St. Peter før tiden, og undersøker om jeg får slippe inn i himmelen. Jeg tror svaret er kanskje.

FÅR SVARE FOR SEG

Sønnen hans graver i brev og minner, bøker og andre kilder, og finner at fritenkeren Per egentlig er konservativ, og at mannen bak utsagnet «bry deg om flokken din» ikke har tatt vare på alle sine flokker.

– Hvorfor har du vært så kritisk til din far?

– Jeg er ikke så veldig glad i biografier, i hvert fall ikke når det handler om døde folk og det grafses i deres liv. Hele greien med å skrive boken om min far nå, er å gjøre det mens han lever og kan svare for seg. Da er det på sin plass å være så kritisk og hard som mulig. Jeg mener det også kan få frem de beste svarene, svarer Aksel Fugelli.

– Jeg trodde at faren min ville komme bra ut av det uansett. Han sa at han hadde lyst til å bokse igjen, og syntes at han hadde blitt behandlet litt snilt de siste årene, mer som et ikon enn en samfunnsrefser. Da tenkte jeg at jeg skal pikadø ta ham på ordet. Av og til har jeg vært i tvil, det har skjært seg og jeg har blitt redd for at alt skal ryke. Men jeg er veldig glad for å ha gjort det, forteller forfatteren.

– Kritikkene har vært helt fantastiske. Folk har skjønt at det ligger kjærlighet i bunn, mener han.

– MEDFØDT FEILVARE

– Aksel har funnet mange flekker på glansbildet, og skille mellom liv og lære. Han diagnostiserer nesten som en lege, og finner egenskaper jeg ikke er stolt av, sier Per på sin side.

– Herregud, vi er medfødt feilvare. Vi må lære oss å være glad i våre flekker og feil, for sånn er vi. Vi er ikke engler på jorden. Vi må ikke bli triste og sinte på oss selv og andre fordi vi er ufullkomne, for sånn er livet vårt, mener han.

– Noe av det fine med Aksels bok er at den bok er med på å pushe ærlighet. I media er det jo en jævla galopp etter perfeksjon. Det er veldig anstrengende å gå rundt som skuespillere, for det er vi jo ikke, erklærer han.

SELVERKJENNELSE

Det er en skjebnens ironi at legen i tredje generasjon fikk en sønn som er hypokonder og kritisk til opphavet.

– Det er litt vittig da, i denne boken er Aksel litt en lege, en skarp diagnostiker. Jeg er veldig imponert. Hele livet har jeg vært ekstremt uinteressert i meg selv. Det er ikke for å skryte, det er kanskje til og med en defekt, tenker Per høyt.

– Jeg har aldri prøvd å analysere meg selv, for jeg har vært så opptatt av å slåss for saker. Det morsomme med Aksels bok er at den tvinger meg til å gå i meg selv. Det har også vært skummelt. Jeg synes den mest interessante delen av boken er der vi går i duell om rasisme og flokkens farlige sider. Aksel er veldig god til å utfordre gamle sannheter. Og så skriver han som en jævel, synes faren.

– SAMLIV MED DØDEN

Aksel skriver også om paradokset i at legefaren Per lenge gikk med kreft uten å få en kreftdiagnose.

– Jeg tenkte ikke kreft et sekund, sier Per om blødningen han først oppdaget på reise i Afrika. Kreftsykdommen ga en ny dimensjon til boken han skrev om døden.

– Den fikk en helt annen følsomhet og ladning, for det gjaldt jo meg selv. Jeg får stadig meldinger om at den hjelper til å åpne opp i samtaler. Boken har rett og slett fått meg til å føle meg nyttig igjen, forteller han. Etter flere operasjoner anser ikke Per Fugelli seg som friskmeldt fra kreften.

– Jeg hadde min fjerde lungeoperasjon i mars. Selvfølgelig er det et lite håp der om et under. Men det er stor stas å være i form og på turné med Aksel, synes han. I biografien sier Per at han har godtatt at han skal dø.

– Jeg har jo jævla lyst til å leve lenge, lenge ennå. Samtidig har jeg hatt god tid til å inngå et ærlig samliv med døden.

STÅR IGJEN

– Hva tror du vil stå igjen av alt du har sagt og gjort?

– Barnebarna. Og hvis du tenker på ord, det er rørende, sterkt og mektig hvordan den setningen «Ikke vær et ett-tall på jorden, bry deg om flokken din» traff så mange mellom øynene og i hjertet. Faen, det er en friskmelding til Norge, utbryter Per Fugelli.

– Solidariteten er som Dovre i den norske folkesjelen. Det lover veldig godt. Uansett skiftende politiske konjunkturer føler jeg meg trygg på at velferdsstaten står som Dovre, mener han.

Sønnen Aksel er ikke i tvil om hva som vil stå igjen etter faren.

– At han har et veldig stort hjerte, først og fremst. Det er blitt tydelig for meg når vi har reist rundt sammen, at han har et stort hjerte for folk i nød, og en evne til å bry seg. Han vil veldig gjerne at andre mennesker skal ha det bra.

Artikkeltags