I Carte Blanches prøvesal beveger danserne seg rykkvis som en masse. Den spanske koreografen Marcos Morau studerer dem nøye. Et livs angst og tvangstanker danses ut. Torsdag er det premiere på Moraus «Edvard», inspirert av Edvard Munchs liv, i Studio Bergen.

BAK BILDENE

– For fem år siden laget jeg en Picasso-forestilling. Jeg har sans for forbindelsen mellom dans og billedkunst, og er veldig interessert i Edvard Munchs liv, forteller Morau.

– Jeg er glad i maleriene hans, de forteller mye om ham. Men jeg er mest interessert i det som ligger bak bildene, hva som beveger ham til å male. Han var visjonær, før den tyske ekspresjonismen. Han malte ikke virkeligheten, men følelsene sine, og åpnet en dør til abstraksjonen, sier han om mannen bak «Skrik».

Marcos Morau bruker deler av Munchs dagbok i forestillingen.

– På samme tid som Munch malte, skrev han ned følelser og minner. Han var ingen poet, men det han laget er visuell poesi.

SYKEHUSSENGER

Metallsengene i Studio Bergen gir assosiasjoner til sykehus. Danserne beveger seg i og over dem.

– Forestillingen begynner i sanatoriet Edvard Munch var på i København. For ham var verden bråkete. Sanatoriet var rolig, det inspirerte ham til å lytte til seg selv, sier Morau.

– Sengene er en kobling til virkeligheten. Det som skjer rundt dem er relatert til fantasien og drømmene.

– Hvordan forvandler du Munchs liv og bilder til dans?

– Det går ikke an å oversette det til dans. Jeg prøver å bruke det Munchs liv gir meg; angst, religion, alkohol, kvinner, uavhengighet, galskap, besettelse, og se på hvordan de forholder seg i bevegelse.

TVANGSTANKER

Morau er kjent for sitt kodespråk innen dans.

– Bevegelsene i «Edvard» er veldig tvangspregede, forteller han.

– Vårt dansespråk er lagt tett opptil Munchs atferd. Han er preget av tvangstanker og repetisjoner.

Den spanske koreografen bruker også litt av Griegs musikk i forestillingen.

– Munch var preget av sin strenge og religiøse oppdragelse. Griegs musikk gir et slags surrealistisk lag, en følelse av at ingenting er galt, forklarer koreografen.

Men danserne gir et annet inntrykk der de gir liv til leger, sykepleiere og pasienter med rykkvise bevegelser.

– De er Munchs tanker i sanatoriet, i rommet, i sirkel, sier Morau.