Godt å vente

BAs matanmelder synes Jacobs er et ganske trivelig lokale å oppholde seg i.

BAs matanmelder synes Jacobs er et ganske trivelig lokale å oppholde seg i. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

BAs matanmelder hadde ikke høye forventninger da han inntok Jacobs. Han ble positivt overrasket.

DEL

Selv om jeg visste at Jacobs er renommert, hadde jeg mine betenkeligheter.

Sist jeg spiste der hadde en anmelder i Bergen nettopp lovprist de unge gourmetene slik at man kunne tro at de minst fortjente en Michelin-stjerne.

Da jeg møtte opp til lunsj den gangen, fikk jeg en langpølse og en middels potetstappe.

På samme måte som en enslig svale ikke gjør en sommer, så gjør heller ingen enslig tynnpølse et sted til en anbefalt gourmetrestaurant.

Jeg var med andre ord sjokkert over stedets middelmådighet.

PENT OG SPINKELT

Med en mislykket langpølse i minne troppet jeg på nytt opp. Den italienske servitøren geleidet oss bort til et grønntapetsert anneks. Ganske pent og spinkelt innredet. Klassisk rock strømmet ut, temperert lydnivå.

Jeg ble plassert slik at jeg så innover i det nokså trivelige lokalet, glad for at vi ikke havnet på de høye stolene (som får gjester til å lengte hjem etter ti minutter).

Da menyen ankom, ble jeg enda mer skeptisk: Bortsett fra en femretters gourmetmeny (595 kr), skiltet à la carten med bare én fiskehovedrett og én kjøtthovedrett.

Men hvem har lyst på skate, benete som den flatfisken er?

Ufisk kaller man den oppe i Nord-Norge.

Vi gikk alle fire for dagens kjøtt, Hangarsteak med selleri, kapers og gulrot (275 kr).

VENTEMAGI

Jeg så meg skeptisk rundt, lite imponert over den spartanske bordoppdekningen.

Jeg grep fatt i smørkniven, beredt til (verbalt) å slakte stedet nord og ned.

Så ankom kokkens venterett, ikke bare én, men tre venteretter.

Først en spennende ganerenser med kontrasterende smaker, så deilig makrell og en litt tammere venterett (ceviche av sei).

Jeg la smørkniven fra meg, fredeligere til sinns. Servitøren anbefalte sterkt at vi prøvde en av oransjevinene, hvitviner tilberedt slik rødviner lages, med skallet på. Det gjør vinen mer syrlig og mer full av smak.

Vinprisene på Jacobs er forresten horrible; man er heldig om man finner noe til under 500 kroner.

Denne Pinot Grigio, Jakot Trebez til 550 kroner minte meg ærlig talt om hjemmelaget vin.

Men fargen var gyllen og smaken full av karakter.

Jeg var likevel lettet da kelneren tømte vin nummer to, Meinklang Grüner Veltliner, i glassene. Til å være stedets rimeligste vin (425 kr), var denne østerrikeren strålende.

Hangarsteaken var forresten spennende på smak, ikke så mør som kelneren skrøt av, men med en umiskjennelig touch av gourmet.

Det vil si et vell av smaker.

SMELTET SOM IS

Smørkniven var lagt bort for godt. Og da de kom med en aldeles fantastisk dessert-venterett, hadde Inkognito smeltet som is i romtemperatur.

Jeg er fremdeles ikke forelsket i Jacobs, men tiltrekningen er der.

Jeg avsluttet med en Youghurtsorbet, havre og krydderkake (95 kr). Det høres ufattelig kjedelig ut, ikke sant?

Jeg liker knapt noe av dette i og for seg, men sammen smakte ingrediensene ufattelig godt.

Jeg ga meg over.

Det nyttet rett og slett ikke å kjempe imot. Jacobs-folkene overbeviste med hver rett, men overpriset vin og få valgmuligheter på menyen trekker ned.

Artikkeltags