– Han var arrogant, en fyr som ikke tok hensyn til andre mennesker i sin jakt på lepraens hemmeligheter

 ? Armauer Hansen var en fantastisk vitenskapsmann, men hvem betalte prisen? spør Caterina Cattaneo. I morgen kl 1800 leser hun fra den historiske romanen sin om de spedalskes skjebne i St. Jørgen kirke.

? Armauer Hansen var en fantastisk vitenskapsmann, men hvem betalte prisen? spør Caterina Cattaneo. I morgen kl 1800 leser hun fra den historiske romanen sin om de spedalskes skjebne i St. Jørgen kirke. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Caterina Cattaneo skriver om Gerhard Armauer Hansens overgrep mot en pasient i sin historiske roman. – Jeg er forberedt på å få kjeft, sier hun.

DEL

Halvt bergenske Caterina Cattaneo har hatt en roman om spedalske i seg siden 4. klasse på St. Paul skole.

– Idet jeg gikk over terskelen til St. Jørgens hospital den gang forsto jeg at noe kom til å endre seg, forteller hun.

– Jeg er sånn skrudd sammen at jeg liker å befatte meg med det grusomme og dødelige. Jeg ble fascinert av den måten leprasykdommen utvikler seg på.

År med research ligger bak den historiske romanen «Jeg sluttet å telle dager». Den handler om spedalske Berly Marie, som fraktes til St. Jørgens hospital i Bergen. Isolert på hospitalet blir hun kjent med spedalske Kari Spidsøen og leprabasillens oppdager, legen Gerhard Armauer Hansen. Han skal senere bli dømt for overgrep mot Spidsøen.

– IKKE VAKKERT BILDE

– Hvorfor skrive om en historisk person?

– Jeg har diskutert det med mange forfattere. Er tiden en avstand som gjør at du kan tillate deg å skrive om det? Armauer Hansen har jo etterkommere, og jeg tegner ikke noe vakkert bilde av ham. Men min hovedperson er Berly Marie, alt er sett gjennom en fiktiv persons øyne, forteller Caterina Cattaneo.

Hun har lest biografiene om Armauer Hansen.

– Han var arrogant, en fyr som ikke tok hensyn til andre mennesker i sin jakt på lepraens hemmeligheter. For meg var det viktig å sette det i perspektiv gjennom en fiktiv persons blikk.

– Hva var det som skjedde med Kari Spidsøen?

– Det finnes en glatt form for lepra, og en knutete form. Kari hadde den glatte formen. Armauer Hansen stakk en nål i en pasient med knutet lepra, og ville stikke samme nål i Kari Spidsøens øye. Han fikk ikke hennes samtykke, men ba forstanderen på Pleiestiftelsen holde henne fast. Hun var blind på det ene øyet, så dårlig og var livredd for å miste synet. Likevel gjennomførte legen inngrepet. Beskjeden hun fikk var at hun måtte slutte å være så hysterisk, sier Cattaneo fortørnet.

Det var Kari Spidsøens klager til presten på St. Jørgens hospital som førte til rettssaken.

– Jeg har lurt veldig på hvem hun var. Hun vant en rettssak mot en mektig mann, påpeker forfatteren.

– HVEM BETALTE PRISEN?

– Du trekker Armauer Hansen litt ned fra pidestallen?

– Ja, jeg er forberedt på å få kjeft. Det er som om jeg fratar ham det han har betydd, men Armauer Hansen hadde en annen side. Han var en fantastisk vitenskapsmann, men hvem har betalt prisen? Jeg trekker litt paralleller til Aids og Ebola. Det finnes ingen medisin mot Ebola, men blir to vestlige mennesker syke har vi kanskje en dose gjemt vekk. Da heterofile begynte å bli syke av Aids, kom pengene til forskning.

– Har du fått med deg at Gunnar Vikene jobber med å lage film av Armauer Hansens dramatiske liv?

– Nei, så fantastisk spennende at dette blir tatt opp! Det er mange grunner til at jeg ville skrive om spedalske. Det er et mørkt, mørkt kapittel i vår historie, som er på vei ut av vår kollektive hukommelse. Det er kjempeviktig å bringe det tilbake, mener Cattaneo.

De spedalske var samfunnets mest utstøtte på 1800-tallet.

– Politimesteren i Bergen skrev et brev til hospitalforstanderen der han anmodet de spedalske om å holde seg borte fra offentlige gater. Det sier noe om stigmaet, isolasjonen og skammen; hvor ensomt det var. De levde, elsket, spiste og sov, men innenfor hospitalets vegger. Det i seg selv er ufattelig spennende å gå inn i.

Etablerte Tom Egeland anbefaler Caterina Cattaneos bok med ordene «Gripende, fengslende, rystende om å leve, elske og dø – midt i blinken for deg som elsket «Øya» av Victoria Hislop».

– Jeg ble veldig glad for at han likte den så godt, sier Cattaneo. Tirsdag kl 1800 leser hun fra boken sin i St. Jørgens kirke.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken