Ser de gylne øyeblikkene

-Jeg føler jeg får en veldig nærhet til publikum, og jeg håper det går begge veier, sier den blinde musikeren Kurt Ove Mæland. Tirsdag spiller han og bandet på Madam Felle.

-Jeg føler jeg får en veldig nærhet til publikum, og jeg håper det går begge veier, sier den blinde musikeren Kurt Ove Mæland. Tirsdag spiller han og bandet på Madam Felle. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

– Du må oppleve det motsatte for å kjenne hvor godt du har det, mener den blinde musikeren Kurt Ove Mæland.

DEL

Kurt Ove Mæland har kalt debutalbumet sitt «Takk».

– Jeg føler det går som en rød tråd gjennom sangene. Låten «Takk» er en kjærlighetserklæring til hun jeg er gift med. Det er andre ting jeg henger meg opp i enn utseendet, sier sangeren og låtskriveren med et smil.

RADIOSTEMME

Mange kjenner Kurt Ove Mæland fra NRK Hordaland, der han har vært reporter til tross for at han ikke kan se intervjuobjektene. Tirsdag står han og bandet på scenen på Madam Felle med visepop på bergensk. Spilt har han gjort siden han var liten.

– Moren og søsteren min gikk på orgelkurs, og plutselig spilte jeg sangen de hadde i lekse. De ble giret, og så begynte jeg på orgelkurs, forteller Kurt Ove.

På skolen lærte han å mestre gitaren.

– Jeg har kost meg og eksperimentert med instrumenter hele livet. Det er en glede.

– IKKE STAGEDIVING

– Har det at du er blind vært et hinder for deg som artist?

– Jeg fraber meg at folk forventer stagediving, kommer det kjapt i retur.

– Jeg jobbet jo i radio, og fikk mange tilbakemeldinger om at folk så for seg det jeg gjorde. Jeg så ikke mer enn lytteren, sant. Mine konserter ser jeg litt på som en radiosending. Jeg mener mellomstikkene er like viktig som sangene. Det er ordet som er min greie, det er der jeg tror jeg har min force, sier Kurt Ove Mæland.

– Jeg vet jo at det er et publikum der, men det er ikke det samme som å se dem. Jeg føler jeg får en veldig nærhet til publikum, og jeg håper det går begge veier. Det er noe med det å tørre å være i musikken. Der óg tror jeg at jeg tør mye i forhold til situasjonen jeg er i.

STAHET

– Hvor får du pågangsmotet fra?

– Jeg har jo aldri sett. Ofte lar folk seg blinde av det. Det blir noen slag i løpet av livet. Du må stå på i det du gjør. Det er ikke lett å tro på seg selv etter en nedtur, men du lærer av livet på godt og vondt. Kanskje du blir en sterkere person hvis du ikke lar det psyke deg ned. Jeg har en stahet i meg, mener sangeren.

Han tror du må vite hva motgang er for virkelig å kunne kjenne på gleden.

– Jeg går hjem til Morvik fra jobben i Salhus i all slags vær. Jeg kaver meg gjennom storm og regn sammen med førerhunden, og er glad jeg får bli så sliten. Da jeg var barn, hadde jeg nyresvikt og var ofte kvalm. Etter at jeg ble operert begynte livet. Som 43-åring er jeg fortsatt lykkelig for at jeg kan bli så sliten, forteller Kurt Ove. Og minnes den gangen han kjørte bil som liten.

– Det gikk ikke så bra, vi gikk rett i fjellveggen, humrer han.

– GYLNE ØYEBLIKK

Debutalbumet har Kurt Ove Mæland jobbet med i tre år. En av sangene er hans vemodige versjon av Per Sivles «Haust».

– Det var den sangen som gjorde at dette ble en plate. Per Indrehus har skrevet en nydelig melodi til «Haust», og jeg hadde så lyst til å gjøre noe på den teksten jeg óg, forteller han. Så kom melodien til ham.

– Da jeg besøkte konsentrasjonsleieren Auschwitz og Birkenau kjente jeg at «Haust» er til de som håper uten å ha noe håp. Jeg kjente på sengene som bare var reoler, og hørte fuglesangen på plassen der jødene ble skutt. Det er så store paradokser. Jødene tenkte kanskje også at sommeren ville komme igjen, sier Kurt Ove.

Han er ikke fremmed for melankolien, men synger også om å kjenne hvor godt livet er, og «jeg vil leve når jeg lever».

– Tenk bare på alle de gylne øyeblikkene, ungene som gir deg en klem, fugler som synger, to egg til frokost og haugevis med kaffe, et glass rødvin av og til, musikk og å lese fantastiske bøker. Det er så mye fint, så mye å være takknemlig for, utbryter han.

«Takk» begynte som et kjærlighetsdikt som Kurt Ove sendte konen sin på mail med en gang det var ferdig.

– Hva syntes hun?

– Hun syntes det var så fint at hun lurte på om jeg hadde skrevet det selv!

Artikkeltags