«Ut med språket» har blitt en suksess på Litteraturhuset med 1.400 publikummere i år.
– Jeg tror prinsipielt at fakta og opplysning er underholdning for mange, og at det ligger mye kuriøst og interessant i ord, sier Linda Eide.
– Gunnstein Akselberg er også veldig flink til å formidle, og settingen er ok. Litteraturhuset kaller oss et språkprogram, men vi har tillatt oss å kalle oss et språkshow. Det er lov å le, mener hun.
FAVORITTJULESANG
Ordet jul skal settes under lupen på årets siste «Ut med språket» tirsdag.
– Til forskjell fra nesten alle andre europeiske land har vi ikke blandet inn Jesus i vårt ord for høytiden, påpeker Eide. En «hyggepianist» blir også med slik at julesangene får liv, og det blir ordduell og profesjonelle blokkfløytetoner.
– Hvilken julesang er din favoritt språklig sett?
– «Det lyser i stille grender». «O Helga Natt» er en god nummer to. Og «Det hev ei rose sprunge» nummer tre, mener Linda Eide.
– Hvorfor «Det lyser i stllle grender» på topp?
– Den er enkel, usvulstig, lett å huske og har fine språklige bilder, synes Linda Eide.
– Vi synger «Der låg han med høy til pute og gret på si ringe seng, men englane song der ute» - ikke «mens englane song», det synges ofte feil. I motsetning til at han gråt sang englene utenfor, påpeker hun.
NYORD
– Hvilke nyord vil du huske fra 2014?
– Jeg synes jo «sperreløk» fra kampanjen til Skyss var bra. Ellers har jeg et favorittuttrykk som jeg hørte på Dagsrevyen da noen ble intervjuet om flystreik: «Dette kom som julenissen på kjerringa». Det liker jeg veldig godt, forteller Linda Eide.
Hun legger ofte merke til sammenblandinger av uttrykk.
– Her en dag hørte jeg noen si «Da ble jeg forbannet, da slo jeg i taket» i stedet for «slo i bordet», sier hun med et smil.
– Det gir disse gamle bildene litt fornyelse. De blir litt slitt.