Gå til sidens hovedinnhold

Hvert selvmord er ett for mye

Det burde være like greit å si at du er deprimert eller har angst, som å si at du har lungebetennelse eller influensa.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tidligere i september, den 10. markerte vi verdensdagen for selvmordsforebygging. Selvmord er et tema som er vanskelig å snakke om, og som forbindes av mye tabu og fortielse. Få opplevelser utløser sterkere sorg og fortvilelse enn å miste noen en er glad i på denne måten. Mange foreldre, søsken, barn, partnere og venner sliter med sorg, skam og smerte resten av livet. Selv om selvmord er et vondt tema, er det viktig at vi snakker om det. Vi må bryte ned tabu omkring selvmord og skape åpenhet om psykisk helse.

Hvert år dør det 800.000 mennesker som følge av selvmord, det vil si ett menneske hvert 40. sekund. I Norge dør det hvert år 600 personer som følge av selvmord. Dette er grusomme tall, som viser hvor viktig det er å jobbe for at alle mennesker kan leve gode liv, og ha det godt med seg selv. Vi som samfunn og medmennesker må ta felles ansvar for å vise at det er verdt å leve videre. At vi ser, lytter og bryr oss om hverandre.

Å forebygge selvmord er et samfunnsansvar. Vi må trene helsearbeidere i å oppdage og behandle psykiske lidelser, og sørge for at personer med selvmordstanker får god oppfølging. Men forebyggingen starter tidligere. Barn og unge skal møte åpne dører når de trenger å snakke med helsesykepleiere på skolen eller helsestasjon for ungdom. I Bergen starter vi «Rask psykisk helsehjelp». Et sted du kan komme uten henvisning, slik at vi kan fange opp de som sliter før det har gått for langt.

Les også

Vi må forebygge, vi kan ikke miste flere

Etter initiativ fra landsforeningen Leve har Bergen vedtatt en nullvisjon mot selvmord. Vi har ikke råd til å miste noen, hvert selvmord er ett for mye. Når noen velger selvmord som en vei, så er det stor sjanse for at vi som samfunn ikke har gjort nok for å vise mennesker, som har det så tungt. Det gir lite mening å vedta en nullvisjon, dersom vi ikke arbeider hardt for å virkeliggjøre den. Derfor har bystyret vedtatt en handlingsplan for selvmordsforebygging.

Alle har en psykisk helse. Omtrent halvparten av oss vil ha en større eller mindre psykisk lidelse i løpet av livet. Heldigvis har det blitt mer vanlig å snakke om psykisk helse de siste årene. Jeg håper at dette fører til at flere tør å snakke om det som er vanskelig. Det burde være like greit å si at du er deprimert eller har angst, som å si at du har lungebetennelse eller influensa.

Les også

Det finnes alltid håp

I Bergen har vi ansatt erfaringskonsulenter i de psykiske helsetjenestene. De deler av sine erfaringer, men er også opptatt av hva som hjalp dem videre. Dette kan være med å bryte tabu, og slik være en viktig støtte til de mange som knapt nok tør å dele slike tanker med sine nærmeste.

Det er ofte med skammen som med trollet – at det sprekker i dagslys. Vonde følelser kan deles, og det kan gjøres mindre tabu å snakke om. Når man tør å snakke om det, er det også første steget på vei til å få hjelp.

Kommentarer til denne saken