Kanskje er dette din første jul uten en du var glad i, eller en du elsket. Partneren som digget jul og som alltid hadde oversikt på hva som skulle gjøres, hva som måtte handles. Og nå står du der alene og føler at du må fikse alt selv. Eller kanskje har du nylig gått gjennom et brudd, og må feire jul uten barna. Kanskje er det første jul med svigers, som har helt andre tradisjoner enn deg.

Kanskje handler det ikke om et tap i hele tatt, men mer om hva som skjer på innsiden. Har du opplevd noe vondt og traumatisk i år som du ikke har klart å fortelle til noen enda? Du tenkte at dette måtte du bare tåle, eller komme deg gjennom på egen hånd, men nå sitter du der med klumpen i magen og følelsen av å være annerledes, forandret.

Kanskje kjenner du på skammen over ikke å ha råd til like dyre gaver som resten av familien gir. Du prøver å si til deg selv at julen ikke handler om gaver, men det er vanskelig å tro på i samfunnet vi lever i. Kanskje går du gjennom en personlig krise som bare du vet om, og det føles ut som at alle rundt deg kjører på i et tempo du rett og slett ikke klarer å følge med på. Kanskje, når det er tid for å samles rundt middags- eller frokostbordet er du livredd for å si eller gjøre noe feil. Det koster så utrolig mye å late som at alt er bra, men det koster enda mer å vise følelser for da er det kanskje noen som forteller deg at du «lager dårlig stemning».

Hvordan har du det?

Kanskje er dette julen der du opplever å bli skammet eller avvist bare for å være deg. Eller kanskje dette er julen der du rett og slett tråkker feil og sårer noen du er glad i, også føles det ut som at alt er ødelagt. Kanskje du tok et valg om at i år skal du feire jul helt alene, og gleder deg. Men når du sitter der kommer skammen over å heller ville være alene enn å være sammen med noen. For sier ikke det mer om deg enn de? Eller?

Kanskje dette er julen der du bestemmer deg for at nå, nå er du voksen og du skal ikke bry deg om at ting blir litt annerledes. Det skal du stå i. Men, så sniker det seg inn et savn eller et behov allikevel, og plutselig føler du deg rett og slett ganske trist.

«Julen handler ikke om gaver.» «Julen handler om å være sammen.» «Julen handler om å sette pris på venner og familie.» «Julen handler om ...»

Hvem var det som en gang satt seg ned og definerte hva julen skulle handle om for akkurat deg?

Og er det ikke slik at dette naturlig forandrer seg fra år til år, avhengig av hvor man er i livet, hvor gammel man er og hvem man velger å tilbringe den sammen med? Du har faktisk lov til å definere selv hva din jul skal handle om.

Hvordan har du det?

Er dette julen der julestemningen bare aldri kom? Eller året der du ble overveldet av stress, også siver det ut som irritasjon og dårlig humør, bare for å komme tilbake som en bumerang med dårlig samvittighet. Kanskje sitter du der på julaften og føler på presset av å være den som alltid må sørge for at alle er fornøyd. Så du kan ikke gi deg selv rom til å slappe av og bare nyte den berømte julefreden. Hvordan skal vi finne julefreden når det stormer på innsiden?

Les også

Hvorfor er fasaden så viktig å holde?

Kanskje har du følt deg utenfor på skolen eller arbeidsplassen i år. Kjent på at det finnes et liv som du rett og slett ikke er invitert med på. Da er det kanskje vanskelig å føle at man fortjener noe som helst i julen. I alle fall ikke å være seg selv, for det er jo tydeligvis ikke godt nok. Også scroller du gjennom Instagram og kjenner at ensomheten, skammen eller sjalusien tar deg. Du har jo ingenting å legge ut. Og du kan fortelle deg selv om igjen og om igjen at ingenting på sosiale medier er helt ekte. Men akkurat der og da, hjelper det lite.

Hvordan har du det?

Kanskje dette er julen der du spør noen du er glad i. Det er et enkelt spørsmål, men bare om du kan tåle svaret, uansett hva det måtte være. Kanskje dette er julen der du spør, og viser med hele deg at du faktisk ønsker å vite. For noen kan dette spørsmålet utgjøre den store forskjellen. Forskjellen på klump i magen og klump i halsen, forskjellen på julestorm og julefred. For noen er det kanskje fullstendig irrelevant, mens for andre kan det være forskjellen på liv og død.

Så, hvordan har du det? Sånn egentlig?

Les også

En jul uten pappa