Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tradisjonelt er interessen for kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge lavere enn for stortingsvalg. 77,2 prosent av alle stemmeberettigete puttet en valgseddel i «kassen» ved siste stortingsvalg i 2021, mens bare 64,8 prosent gjorde det samme ved lokalvalget i 2019.
Gledelig er det imidlertid at interessen for kommune- og fylkesvalget ser ut til å ha tatt seg litt opp. I 2015 orket bare 60 prosent av velgerne å karre seg opp fra sofaen valgdagen. Fire år senere hadde ytterligere nesten fem prosent bestemt seg for å mene noe.
Like fullt ga over 35 prosent av velgerne i Norge blaffen i hvem som skulle styre i deres område. Skremmende, spør du meg. Bruker du ikke stemmeretten din, kan du bare holde kjeft. I alle fall ikke klage. Du har jo ikke løftet en finger for å få valgt de du er mest enig med!
Men la oss holde oss til siste lokalvalg. Og se nærmere på de forskjellige aldersgruppene av de 64,8 prosentene som stemte: Da lyser tallene for de mellom 20 og 24 år mot deg.
Går mot valgthriller: – Så spennende som det kan bli
Tallene blinker i rødt, og sier egentlig at flertallet av de i begynnelsen av 20-årene gir fullstendig blaffen i om Rune Bakervik (Ap), for eksempel, får fortsette som byrådsleder i Bergen, eller om Christine Meyer (H) klarer å gjøre bykommunen konservativt styrt igjen. Ja, de mellom 20 og 24 bryr seg katten i om et døgnflueparti kan havne på vippen, eller om en for lengst avsluttet bybanekrangel likevel ikke skal være over.
Bare 47 prosent av de i denne aldersgruppen gikk til stemmeurnene ved forrige lokalvalg. De 53 prosentene som ikke stemte, bør bli stående i skammekroken om de ikke skjerper seg i dag. Det er faktisk deres fremtid politikk handler om! Og da bør dere bruke de minuttene det tar å gå inn i avlukket, finne stemmesedler og gå til urnen!
Eller vil dere fullstendig overlate fremtiden deres til gamlingene? 85,9 prosent av de mellom 67 og 79 år stemte ved kommunevalget i 2019. 71,9 prosent av de mellom 45 og 66 år. Ja, til og med de fra 80 år og oppover (69,1 prosent) brydde seg mer om fremtiden enn dere mellom 20 og 24 år. De mellom 25 og 44 år hadde 56,4 prosents valgdeltakelse, mens 18- og 19-åringene vartet opp med en valgdeltakelse på 58,3 prosent.
Tallene viser altså at det er de eldste som er mest opptatt av hvordan kommunen og fylket skal styres. Interessen er langt mindre blant dem som skal leve her mye lengre. Er ikke det veldig rart?
Det sier kanskje seg selv at valgdeltakelsen er høyere blant førstegangsvelgere enn de mellom 20 og 24 år. Tross alt er det litt stas å endelig å ha fått stemmerett, men ikke mer gøy enn at man gir blaffen neste gang.
Men er det lurt å la eldre generasjoner få ta styringen? Vet de hva som er viktig for deg mellom 20 og 24 år?
Visste du forresten at det i år bare er 110 år siden kvinner i Norge fikk stemme for første gang? Kanskje høres det ut som en evighet siden, men i historisk sammenheng er det lite. I lang, lang tid hadde modige kvinner stått opp mot gubbeveldet og kjempet for at kvinner også skulle bli hørt. At de også skulle få mene hvordan kommunen, fylket og landet ble styrt. Og endelig fikk mange av dem si sin mening med en stemmeseddel i 1913.
Ti viktige spørsmål: Dette svarer toppkandidatene
Men slett ikke alle. Heller ikke alle menn. Først i 1919 fikk de som trengte offentlig hjelp, «fattighjelp» som det het på den tiden, anledning til å stemme ved politiske valg. Tenk på det på valgdagen i dag! Se for deg at de som får sosialstønad eller er kvinne ikke får anledning til å mene om Rune Bakervik eller Christine Meyer er best skikket til å styre Bergen!
Jeg intervjuet en gang en gammel bergenskvinne som kom stivpyntet til valglokalet, og spurte henne blant hvorfor hun hadde kledd seg så fint. «Nesten alle i min generasjon har alltid pyntet seg ved valg. Fordi det er noe stort.
Jeg vokste opp i fattige kår på Nordnes og så hvor viktig det var for min mor og far da de endelig fikk stemmerett. Den dagen også de som fikk «fattighelp» fikk si sin mening. Det er klart de pyntet seg! Og selvsagt fortsatte vi med det», sa kvinnen.
Jeg lurer på hva hun hadde sagt, om hun hadde levd i dag, hvis hun hadde fått se statistikken fra forrige kommunestyre- og fylkestingsvalg. Hun var kjapp i kjeften, nordnessmåtøsen, så jeg tror hun ville sagt noe sånt som dette om bare 47 prosents oppslutning blant dem mellom 20 og 24 år: «De skulle hatt i ræven!»
Så langt vil ikke jeg gå. Jeg kan ikke annet enn å oppfordre flest mulige av også de unge til å stemme i dag. Det er gjennom politikk man legger til rette for fremtiden.
Man kan selvsagt spørre seg hvorfor så mange av de unge ikke bryr seg. Svaret er sikkert at de er opptatt av helt andre ting, og bryr seg mer om fremtiden når de er i etableringsfasen. Men jeg er overbevist om at også klare alternativer i politikken ville ha bedret valgdeltakelsen. Statistikk viser også det, at det er høyere oppslutning om valgene når det er klare alternativer. Mye er altså opp til politikerne. Stå ved det man har sagt i valgkampen. Ikke snu etterpå for å få makt.
Om spaltisten
Finn Bjørn Tønder er i dag skjønnlitterær forfatter, men har i en årrekke jobbet som journalist. Tønder var kommunikasjonssjef på Den Nationale Scene i tre år, men har fra 2016 livnært seg som forfatter, foredragsholder og frilanser. De siste årene har han utgitt fire romaner. Tønder elsker også å lage sketsjer, og har helt siden 1980-tallet vært «Klønder» i tospann med «Stillingen», kjent blant annet fra NRK.
Holder med sære fotballklubber.