«Hvorfor var det ingen som gjorde noe?»

– Det brenner, folk er smittet, de løper langs veien i mørket med barna på skuldrene. Hente 50? Kan vi ikke kjøre tidenes ekspriment? La oss hente alle 13.000 fra Moria. Det hadde vært flyktningehistoriens kuleste stunt. Norge for verden, skriver innleggsforfatteren. Foto: NTB

– Det brenner, folk er smittet, de løper langs veien i mørket med barna på skuldrene. Hente 50? Kan vi ikke kjøre tidenes ekspriment? La oss hente alle 13.000 fra Moria. Det hadde vært flyktningehistoriens kuleste stunt. Norge for verden, skriver innleggsforfatteren. Foto: NTB

Av

Vi spør gråtende hvordan det som skjedde i konsentrasjonsleirene kunne skje. Kanskje neste generasjon vil spørre det samme om Moria?

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Mange har lest om, eller også besøkt konsentrasjonsleirene i Auschwitz og Birkenau. Mens vi gråtende har ristet på hodet, har vi spurt oss selv: «hvordan kunne dette skje?», «hvorfor var det ingen som gjorde noe?». De fleste er enige om tragedien og at det som skjedde den gangen ikke er til å forstå.

Kanskje den neste generasjonen kommer til å reise på studietur til den utbrente flyktningleiren i Moria på den vakre øyen Lesvos: «hvordan kunne dette skje?», «hvorfor var det ingen som gjorde noe?»

Det brenner, folk er smittet, de løper langs veien i mørket med barna på skuldrene. De leter etter en grøftekant for å finne ly. Kystveien mellom den utbrente Moria-leiren og Mytilini er fem kilometer lang. Den er svart, mangler gatelys og er trafikkert døgnet rundt. Mytilinis innbyggere har laget en ugjennomtrengelig mur. De har verken plass eller ressurser til å ta imot. Alle er sviktet. Hellas er snart det vi ville kalt ubemidlet, om det var et menneske.

Noen land prøver å drive frem løsninger, Norge gjør ingenting. En av de mest absurde politiske kompromisser i 2020 er at vi skal ta imot 50 barn, når åtte til ti andre land også har tatt imot. Selvsagt til fratrekk fra et allerede avtalt antall kvoteflyktninger.

Hvordan kan vi leve med denne type politikk? Den mest kyniske egoismen som hever oss over nesten alle andre land? Statsministeren snakker om viktigheten av økt kompetanse, konkurransekraft og så videre. Vi må for all del ikke miste posisjonen eller få redusert kjøpekraft. Gud forby!

13.000 har bodd i Moria, under åpen himmel, i telt, på paller med pledd og et par plastposer til sine eiendeler. Familier, barn, unge og gamle. De har havnet der etter dramatiske reiser over land og sjø. De sitter fast, kommer verken frem eller tilbake. De blir syke, mister motet, irrasjonelle, de vil dø, de vil leve.

Her sitter vi, gremmes over den voldsomme bompenge-belastningen, køene når Fløyfjellstunnelen stenger, grønne elektriske sparkesykler, Bryggen som stenges for bilene våre og bybane her eller der.

Kommentarfeltene renner over av de utroligste meninger:

– Pensjonistene våre sulter i hjel

– Dette er ikke Norge sin skyld.

– De har valgt det selv.

– Norge for nordmenn, hva med de gamle, alle de fattige barna?

– De er lykkejegere. De vil ha pengene våre!

– De vil til Norge for det har de drømt om siden de lekte med de andre barna i fjellene i Afghanistan, eller hvor det måtte være.

Mange perspektivløse tror de har vært med på å bygge velferdsstaten Norge. Sannheten er at de vi kan takke, er dem som viste solidaritet og passet på at også han som satt bakerst i klassen med lite ressurser, skulle med. Hvis våre velferdsbyggere hadde tenkt på seg selv først, hvordan tror du Norge hadde vært?

Kan vi ikke kjøre tidenes eksperiment? La oss hente alle 13.000 fra Moria! Vi bygger en liten by, lager et par parker, noen fotballbaner og skoler. Vi kan bare utsette pengesluket som broen over Bjørnefjorden er, eller den absurde Stad-tunnelen, så har vi mer enn nok til regningen. Det er småpenger for oss. Så lar vi alle disse hjemløse flyktningene finne roen, bearbeide sine traumer, pleie sine syke, kort sagt komme til hektene! Gi dem troen tilbake, ikke på Muhammed eller Jesus, men på livet, på mennesker!

Det hadde vært flyktninghistoriens kuleste stunt. Norge for verden, Norge for mennesker! «Make the world great again!» Kanskje noen med rød caps borte i den falleferdige stormakten sør for Canada hadde våknet til live slik at det bakstreverske de holder på med hadde blitt avslørt!

Før du hamrer løs på tastaturet og kaller meg en godhetstyrann, naiv jævla sosialist eller landssviker ... Jeg er utdannet siviløkonom, selvstendig næringsdrivende og vet hvordan et regnskap ser ut. Jeg har de siste 20 årene unngått røde tall for bedriften min og med glede betalt min skjerv til fellesskapet. Jeg er utrolig takknemlig for at livet tilfeldigvis plasserte meg i etterkrigstidens Norge, i dette fantastiske fellesskapet hvor de fleste av oss har vært i nærheten av det økonomiske gjennomsnittet.

Selve grunnsteinen i vårt trygge samfunn har vært solidaritet med dem som har litt mindre enn oss selv. La oss fortsette med den tanken og hvorfor ikke utvide horisonten med å ønske enda flere velkommen?

Et bedriftsregnskap er en ting, et livsregnskap er noe helt annet!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags