Gå til sidens hovedinnhold

– I mørke stunder har jeg tenkt; hva kaver jeg etter?

Sigrid Moldestad er klar med ny plate. Hennes mest personlige så langt.

For en tid tilbake hadde Sigrid Moldestad, artisten og skuespilleren, en vond drøm. Hun skulle slippe sin nyeste plate og ingen, absolutt ingen, brydde seg. Ingen lyttet til den, snakket om den eller skrev et eneste ord.

– Flaks at jeg ringte da!

– Haha, ja, svarer hun fra kjøkkenbordet sitt.

– Det å slippe ny musikk blir faktisk bare mer og mer skummelt. Jeg har vært avslappet frem til nå, men nå begynner det å bli spennende.

  • Har du tips eller innspill til noe vi bør skrive om? Ta kontakt med oss på pulsen@ba.no!

Dokumentert stillhet

«Tonen i meg» heter platen som er innspilt på Bergen Kjøtt, hoveddelen i fjor sommer da det åpnet seg en liten luke i restriksjonene, og i litt ulike bolker frem til ferdigstillelse. Gjennom låter som «Tilbake i tid» og «Sove» er albumet et par knepp mer personlig enn hennes foregående. Sjangerbåsene har fremdeles åpne luker mellom folkemusikk, country og litt pop.

– Jeg liker det åpne landskapet. Både som musiker og lytter går jeg intenst til verks når jeg blir forelsket i musikk. Men jeg har jo utvilsomt en forkjærlighet for folk-sjangeren.

I det stille korona-året har mange fylt tiden med alskens strømmealternativer for øyne og øre. Moldestad har også tydd til andre ting.

– Jeg har egentlig oftere og oftere kjent på et behov for stillhet eller kanskje heller en dokumentar på øret enn musikk dette året.

Tør ikke planlegge

I et BA-intervju for et drøyt år siden fortalte Moldestad at det er 20 år siden hun sa opp den faste stillingen som journalist i NRK Sogn og Fjordane i Førde for å flytte til Bergen og bli musiker. Det har aldri vært så harde tak som akkurat nå.

– Jeg har booket fire jobber i mars, mer har jeg ikke turt å planlegge, sier hun og utdyper:

– Mange musikere begynner virkelig å kjenne på det nå. Vi har lenge tenkt at vi skal klare oss fint lenge, men denne siste runden var et skikkelig slag i trynet for meg, i hvert fall. Jeg tror mange av oss har gått litt i samtale med seg selv og kjent etter om det faktisk er behov for sin egen stemme opp i alt dette? Hva er det jeg kaver etter, liksom? I mørke stunder har jeg tenkt det.

Som musiker er man også vant til usikkerheten, påpeker hun.

– Jeg tror musikere har opparbeidet seg en god muskel for å overleve. Vi får ikke panikk på samme måte som man kanskje får i enkelte andre yrker.

Moldestad har, i tillegg til albuminnspillingen, vært involvert i «Heim 3» den siste tiden.

– Det er veldig godt å bli tatt hånd av en teaterinstitusjon i en sånn periode.

Men nå skal hun være musiker en stund fremover.

– Jeg savner jo veldig bandet mitt og vi skal ha en liten samling på fredag når platen kommer, på behørig avstand, så klart.

– Du har gitt ut plater siden 2005. Jobber du på samme måte med tekst og melodier i dag som da?

– Det finnes jo veldig mye stoff og historier i det man har rett foran nesen sin. Jeg jobber mye på skisser og ideer. Når jeg går på tur, synger jeg kanskje inn noe på mobilen og skriver ned ting. Og jeg har også skjønt, for lenge siden, at man ikke kan sitte og vente på inspirasjon. Det må jobbes, ler hun.

Kommentarer til denne saken