Gå til sidens hovedinnhold

I stormens øye

Artikkelen er over 5 år gammel

– Folk må få lov til å ha forskjellige oppfattelser om ting. Hvis ikke ville livet være veldig kjedelig, sier Torstein Hagen. Det er likevel noen ting han han irriterer seg over i det som har kommet frem

Vågen forrige søndag: Et enormt cruiseskip fyller Vågen, et crescendo av lys, fyrverkeri, Sissels sølvklare stemme, ordfører Trude Drevland, champagne og 25.000 fremmøtte bergensere for å se dåpsseremonien til Viking Cruises nye båt Viking Star på selveste 17. mai.

Øyeblikket er intenst og storslått. Litt for storslått synes noen.

Kritikken formelig eksploderte i pressen, på Facebook og i kommentarfelt i dagene før dåpsseremonien. «17. mai er solgt til privat næringslivstopp», «Nasjonaldagen er omdøpt til Torstein Hagen-dagen», «pinlig», «flaut» og «partykrasjer», var bare noen av karakteristikkene.

Første av flere skip

Tirsdag 19. mai denne uken. Vi befinner oss i Explorers Lounge om bord på Viking Star.

Da jeg er gift med en næringslivsleder som var invitert til dåpen, var jeg med som hans «pluss one» på jomfruturen fra Bergen til Oslo via Stavanger.

Tanken var å nyte noen late dager om bord, men journalisten i meg vil på jobb. Ikke minst etter de siste dagers oppstyr. Hvem er denne mannen som står midt i stormen?

Jeg legger inn forespørsel om intervju med mannen som står i sentrum for kontroversen: Torstein Hagen. 72 år og øverste sjef for Viking Cruise line, et selskap med 4.500 ansatte, 64 elvebåter, 350.000 gjester per år og nå altså den første av flere havgående cruiseskip, som vil komme i løpet av årene.

– Vi vil ha så mange skip som det er menneskelig mulig å få til, sier Hagen i en tale om bord på skipet dagen før dåpen til jubel fra familie, venner, forretningsforbindelser og også noen konkurrenter.

I bakgrunnen ruller praktfulle bilder av båten på innseilingen til Bergen.

– Jeg kom hit i går og noen foreslo at jeg skulle møte båten ved Marsteinen og være med inn til Bergen, sier Hagen og forteller at han møtte skipet med en losbåt.

– Det er alltid litt nervepirrende å skulle klatre om bord på den måten, jeg er redd for å gjøre meg til latter. «Stor shippingfyr faller uti», gliser Hagen og får salen til å le.

Ikke kjent for å gi seg

Hagen ankommer noen minutter for sent, stadig hastende fra møte til møte om bord på skipet.

Han passerer restauranten «Mamsens» på vei inn. Oppkalt etter hans mor, Ragnhild som levde helt til hun var 99 år og elleve måneder.

– Hvordan reagerer du på kritikken mot deg?

Torstein Hagen smiler, løsner på knappen i jakken og lener seg tilbake i lenestolen.

– Nei, jeg forstår alt sånt. Når du er 72 år så har du sett mye. Det var ikke noe vondt ment fra min side og jeg tror ikke vi ødela så mye av 17. mai.

Likevel er det «et par tre ting» han irriterer seg over i det som har kommet frem:

– Det ene var at jeg ble beskyldt for å ha bedt Trude om å overlate mer av kameraene til meg. Det er bare oppkok av en journalist og det synes jeg er veldig dårlig.

Torstein Hagen reagerer også på et sitat der han skal ha sagt «jeg får det alltid slik jeg vil».

– Det har jeg aldri sagt. Men det jeg faktisk sa, litt humørfylt, var at jeg ikke er kjent for å gi opp, og det er noe helt annet. Det ene har med hvordan jeg jobber, det andre har med hva andre gjør for og med meg, sier han og lener seg frem for å understreke hver stavelse.

– Og jeg er ikke kjent for å gi opp, så enkelt er det. Man kunne i hvert fall sitert riktig, men pytt, jeg tar meg på ingen måte nær av sånt. Jeg er stolt og takknemlig for det vi har fått til og det at vi har fått Bergen på båten, sier Hagen, som tror Bergen blir en fin vendeplass for cruisene hans.

– Og det ble nå en fantastisk fin konsert i Bergen, uansett hvordan den kom i stand, sier han med et ertelystent blikk.

– Litt sånt som dette må man regne med, men jeg sier litt spøkefullt at avisenes jobb er å selge aviser. Min jobb er å selge cruisebilletter, sier Hagen, og understreker at med primært amerikanere og briter blant passasjerene, så var ikke konserten for å nå ut til flere potensielle kunder.

– Jeg tror ikke de får så mye med seg av dette. Men det var hyggelig at værgudene var så til de grader med oss, det kunne jo gått riktig ille.

Kjærligheten til Bergen

Hagen legger ikke skjul på at Bergen er hans absolutte favorittby og at han her har hatt noen av de beste årene i sitt liv.

I dag deler han tiden sin mellom Los Angeles – der Viking Cruise Line har sitt markedsføringskontor – og Basel, der driftskontoret ligger. I tillegg til lengre opphold i London og Oslo.

– Og så har vi båtene imellom, smiler han.

Til Bergen kom Hagen i 1976, som administrerende direktør i Det Bergenske Dampskipsselskap. 33 år gammel, med en grad i fysikk fra NTH og en master i forretningsadministrasjon fra Harvard i bagasjen.

– Det ble bråk, den gangen også?

– Det var en del ting vi gjorde som ikke i utgangspunktet var populært, men som senere har vist seg å være helt riktig, sier Hagen om prosessen der 70 ansatte fikk sparken det første året han var i Bergen og han solgte ut flere skip.

– Det at vi solgte ut fire gamle hurtigruteskip nordpå var med på å bygge Troms Fylkes Dampskipsselskap, sier Hagen og sier at det blant annet gjorde det mulig å få til forlengelser av hurtigrutekontrakter og nye subsidier.

Formet ham som leder

– Det var en del mennesker som måtte gå, men alle fikk pensjon eller førtidspensjon i noen form og Bergenske ble et mye sterkere og mer rendyrket selskap, sier skipsrederen og forteller at tanken var at de skulle drive med cruisevirksomhet.

 – Slik gikk det som kjent ikke og til slutt gikk det politikk i det, men jeg skal ikke henge ut noen spesielt, sier han.

Han medgir at tiden i Bergenske formet ham som sjef. 

– Absolutt. Jeg var 33 år og relativt uredd. Siden gikk jeg fra å være relativt uredd til å ha absolutt ingen frykt for noe som helst, sier han og trekker pusten før han fortsetter:

– Og Bergenske var et flott selskap, men når et selskap er så opp mot veggen vet du at du må ta action. Da er ikke tradisjoner noe du kan bygge på, og det tror jeg de fleste innså til slutt at jeg lykkes med.  

Hagen forteller at han også jobbet hardt for at Bergenske og Nordenfjelske burde fusjonere. Arne Strand, daværende sjef for Nordenfjelske, er også med på jomfruturen til Viking Star fra Bergen, via Stavanger til Oslo, betror Hagen.

– Vi hadde våre kontroverser, men jeg synes det er hyggelig at man er kommet på det stadiet i livet at man komme sammen og mimre litt. For situasjonen kunne vært helt annerledes hvis det hadde blitt gjort, eller hur, spør Hagen retorisk.

Gulfjellet  

Hagen jobber 16 timer i døgnet, syv dager i strekk, alltid videre til neste møte, neste avtale som skal underskrives.

– Du er gammel nok til å trekke deg tilbake?

Før spørsmålet knapt er stilt, smeller det fra Hagen.

– Det kommer jeg aldri til å gjøre. Så lenge jeg kan unngå det, sier han bestemt.

– Da jeg bodde i Bergen var det ikke fullt så ille. For da var jeg på Gulfjellet på lørdager og søndager. Ja, ikke hver lørdag og søndag, men du skjønner, ler han og beskriver hvordan han la i vei uansett, «come rain or shine».

– Det var en veldig fin ting å gjøre, for å holde vekten litt nede og formen oppe og alt det der, sier han om turen han brukte en vel fem timer på opp og ned.

– Da bodde jeg på Kleiva på Kråkenes og kom hjem og fikk fårikål og en kanskje en liten dram ... Det var fantastisk, sier han drømmende.

Veien til suksess

72-åringen kommer fra det han omtaler som «beskjedne kår» i Nittedal.

I 2014 skrev Dagens Næringsliv at han bladde opp 50 millioner for en leilighet ytterst på Tjuvholmen. Deretter kjøpte han like godt naboleiligheten for 16 millioner.

– Jeg har aldri vært opptatt av penger, sier Hagen, men medgir at klart, noen ting har han som gjør livet lettere.

– Men penger for pengenes skyld tror jeg bare gjør skade på sjelen. Jeg tror ikke du gjør suksess hvis du tenker på det.

 Som juniorpartner i konsulentfirmaet McKinsey ble Hagen drillet i firmaets kultur. Marvin Bower som bygget McKinsey sa alltid: «Man skal først tenke på klienten, så firmaet, dvs. McKinsey og så seg selv».

– Det var en fantastisk skole og sånn man bør være i livet. Man bør først se på de kundene vi har. At det kommer noen penger ut til slutt, bør være et biprodukt av en jobb man har gjort som er bra.

Det er ikke til å komme forbi. Torstein Hagen tar opp mye plass. Med buldrende stemme og klokkeklare meninger om det meste, er det ikke vanskelig å forstå at han skaper kontrovers.

På tomannshånd er han betydelig mykere i blikket og lytter nøye til hvert eneste spørsmål og svarer uanstrengt på det meste.

– Du setter ikke ditt lys under en skjeppe?

Han sukker og ler litt lettere oppgitt.

– Det er ganske ironisk. Du skulle ha snakket med gamle klassekamerater av meg fra Harvard, flere av dem er faktisk om bord her i dag, sier Hagen om årene fra han var 23 til han var 25.

– Jeg var en meget beskjeden person. Da.

Det siste ordet etterlater ingen rom for misforståelser.

– Jeg satt bakerst i klassen og sa minst mulig. Av og til er det slik at hvis en tenker en del, så sier man mindre. I grunnen tror jeg at en skal tenke mer og si mindre.

Selvtillit av å lykkes

Tiden i først McKinsey og senere Bergenske, ga Torstein Hagen selvtillit på veien videre.

– Det å lykkes gir deg selvtillit. Jeg tror ikke det er noe du er født med.

Hagen konstaterer at «så har det gått litt opp og ned her i livet». Blant annet har han mistet sin formue to ganger og begynt på nytt.

– Jeg har ikke følt meg noe annerledes om jeg har vært rik eller fattig. Men jeg har stort sett aldri skyldt noe, eller vært i lommen på noen. Jeg har vært min egen mann hele mitt liv, og derfor kan jeg gjøre ting som er litt annerledes, sier han med et smil og forteller at i Viking River Cruise har han en fin organisasjon.

– Mange tror at jeg er veldig bestemmende, men det er veldig klart hva forskjellige menneskers ansvar er. Det gjør at vi har en god ånd om bord, for de fleste av oss liker jo å ha et ansvar, tror jeg.

Hagen understreker at en aldri kan oppnå total kundetilfredshet. Et firma som tror det, kan fort nærme seg døden.

Vi hopper litt tilbake i tid igjen, til talen Hagen holdt på skipet dagen før dåpen.

– Du må alltid ha rom for å gjøre ting bedre, men først må du bli elsket av kundene og de ansatte. Når du har to kjærligheter bør du også ha motsatsen, nemlig hat, sier Hagen og titter utover forsamlingen for å understreke poenget: 

– Du bør være hatet av dine konkurrenter. I det minste respektert og fryktet. Folk sier at jeg gjør det bra der også.

På middagen før dåpen 17. mai overrekker Torstein Hagen en sjekk på en halv million kroner til Trappen Motiveringssenter.

Dette istedenfor en sedvanlig gudmorsgave, som ordfører Trude Drevland, ikke kunne eller ville motta, men som foreslo en gave til Trappen i stedet. Da lagde rederiet også gaven litt større enn vanlig.

– Hvordan har samarbeidet med Bergens ordfører vært?

– Hun må være den mest ekstroverte ordføreren i hele verden. Hun har vært en stor støtte og er «larger than life», sier Hagen og legger til:

– Det er et menneske som også sier sin mening, har jeg inntrykk av. Det er jo bra hos noen og mindre bra hos andre, sier Hagen og beskriver at de to spaserte fra dåpsseremonien ut til båten etterpå.

– Da så jeg jo hvilken popularitet hun har i byen. Enormt. Det blir jo kanskje sånn med oss som er innflyttere til Bergen, vi er mer glad i byen enn det bergenserne selv er. Kanskje, sier han halvt spørrende.

Tilbake til Gulfjellet

Torstein Hagen feiret sin 70-årsdag på et storslått elvecruise i Russland, der han hadde fylt båten sin med familie og gode venner.

Den kvelden hevet han sitt glass og konstaterte fornøyd til sine aller kjæreste: «Dette er en fin dag. Jeg ser på dette som min begravelse. Det er dere jeg aller helst skulle sett komme i min begravelse. Nå har jeg sjansen til å se dere, da har jeg gjort det og dere behøver ikke komme.».

– De samme gjelder nå, to år senere. Men før eller siden vil dette slutte å være en spøk og bli en realitet.

Familien er orientert. Han vil kremeres og asken spredd på hans elskede Gulfjell.

– Den avgjørelsen har alltid ligget der, alltid. Det står i papirene mine, sier Torstein Hagen, før han smiler lurt:

– Det er visst ikke lov, men...

Kommentarer til denne saken