– Jeg blødde såpass mye at det var veldig begrensende i hverdagen. Jeg holdt meg mye hjemme og var avhengig av å være i nærheten av et toalett.

Det forteller småbarnsmor Ida Austgulen (32) fra Askøy.

I 2022 har det vært en dobling i antall personer som har søkt om erstatning som følge av vaksine.

Totalt søkte 810 personer om erstatning etter vaksinering i fjor. Det er en økning på hele 82 prosent fra året før.

Av disse gjaldt 693 av søknadene koronavaksine.

Ida Austgulen fødte sitt andre barn bare tre uker før hun tok første dose med Moderna sin vaksine i august 2021. I slutten av september tok hun dose to, da med Pfizer.

Den høsten ble preget av hyppige og kraftige blødninger. Å få gjennomført kontroll etter fødselen og få satt inn hormonspiral ble vanskelig.

I midten av november blødde hun kraftig annenhver uke.

– Jeg hadde også mye kramper. Det var tøft, konstaterer Austgulen.

Fastlegen henviste henne til Kvinneklinikken, men der var det tre måneders ventetid på undersøkelse. Det orket ikke 32-åringen.

– Jeg endte med å dra på Volvat fordi det ble for tøft å ikke vite hva blødningene og smertene skyldtes. Jeg ville få utelukket at det var noe alvorlig, forteller hun.

Stor økning i erstatningskrav

Fra februar i fjor til juli blødde Austgulen konstant. Hun endte opp med å bli satt på prevensjonsmiddelet minipiller i tillegg til hormonspiralen i et forsøk på å minske blødningene.

Margareth Bårtvedt (47) fra Bergen hadde kraftige blødninger i ni måneder etter til sammen tre doser med Pfizer-vaksinen.

– Det var en psykisk belastning å ikke vite når man blør neste gang eller om man blør gjennom, forteller hun til BA.

47-åringen ble til slutt operert og fikk fjernet livmorslimhinnen for å få slutt på blødningene.

I fjor ble Austgulen og Bårtvedt to av 693 personer som søkte Norsk pasientskadeerstatning (NPE) om erstatning etter å ha tatt koronavaksinen. Det er en økning på 133 prosent fra året før.

NPE har nå mottatt totalt 1000 krav om erstatning for mulige bivirkninger etter koronavaksinen. De påpeker at i forhold til hvor mange som har tatt vaksinen i Norge, er antallet krav lavt.

Litt under halvparten av søknadene er behandlet så langt. 73 prosent har fått avslag og 27 prosent medhold, opplyser NPE.

– Vi må skuffe mange som krever erstatning fordi de ikke har tapt noe økonomisk på plagene eller at bivirkningene har vært for kortvarige, sier Anne-Mette Gulaker i NPE i en pressemelding.

Fire erstatningskrav der personer har dødd etter å ha tatt koronavaksine har fått medhold.

Erstatningsutbetalingene varierer fra noen hundrelapper til over en million kroner.

Viktig anerkjennelse

Bårtvedt fikk tilkjent 8000 kroner mens Austgulen fikk 2500 kroner i erstatning. Det går blant annet til å dekke utgifter til legebesøk, bind og tamponger.

– De reelle ekstrautgiftene mine er nok minst dobbelt så store, men jeg henger meg ikke så mye opp i beløpet, sier Austgulen og legger til:

– Jeg har valgt å se på erstatningen som en liten seier og et plaster på såret, og ikke minst en anerkjennelse av at blødningsforstyrrelsene var en reell bivirkning av vaksinen.

For Bårtvedt dekker erstatningen merkostnadene hun har hatt. Men også for henne er det viktigste bekreftelsen på at vaksinen høyst sannsynlig er årsaken til problemene.

– Det er ikke så lett å sette en pris på belastningen dette har vært, men erstatningen betyr at jeg har blitt trodd, fastslår hun.

– Angrer ikke

Bårtvedt ville ikke tatt vaksinen igjen dersom hun hadde visst hva hun hadde i vente etterpå.

– Jeg ville fortelle min historie fordi jeg mener det er viktig at folk vet at man bør registrere bivirkninger og at man kan søke om erstatning, sier 47-åringen.

Til tross for et tøft år med mye uro, smerter og begrensninger i hverdagen, angrer ikke Austgulen på at hun tok vaksinen.

– Jeg har hatt mange samtaler hjemme om vaksinen. Jeg har falt ned på at jeg må stole på fagpersoner når det kommer til medisiner og vaksiner for det er ikke der min kompetanse ligger, sier hun.

Småbarnsmoren minner om at vaksinene ble utviklet i en tid da man visste lite og kastet seg rundt for å stoppe en pandemi.

– Jeg godtar at man ikke helt kan utelukke bivirkninger. Denne gangen har jeg vært en av de uheldige, og det vil nok alltid være noen uheldige, fastslår Ida Austgulen.