Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
På den røde løperen under den årlige Elle-gallaen stilte justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) i en svart, nokså transparent kjole. Det ble for mye for enkelte.
Samfunnsdebattant Kjetil Rolness delte et bilde av Mehls antrekk, hvor han hadde zoomet inn på kroppen hennes og en kommentar om at hun i hvert fall «klarer å skape oppmerksomhet om Senterpartiet».
Et uskyldig kommentar kan enkelte hevde, men med det inviterte Rolness sin store følgerskare til en ekstremt kroppsfokusert debatt og opphetede diskusjoner om hvilken farge justisministeren valgte eller burde valgt på undertøyet sitt.
At en samfunnsdebattant med så stor plattform tillater seg å dele et bilde hvor kroppen til en ung, kvinnelig justisminister settes i fokus på denne måten, er både ekkelt og provoserende. Det verste er kanskje at dette er ting man kan regne med å slippe unna med.
Det hjelper ikke at Mehl fra den dagen hun ble justisminister har vist gang på gang at hun er en hardtarbeidende politiker og en dyktig statsråd. Det hjelper ikke at hun er en av de få statsrådene i Støre-regjeringen som til tross for politiske uenigheter, høster stor respekt hos mange. For det finnes en hake: Hun er en ung, attraktiv kvinne som går på premierefester i vakre kjoler.
Det finnes nemlig en egen Jantelov for kvinner: Du skal ikke tro du kan glemme at du først og fremst er en kvinne. Du kan være flink, du kan være hardtarbeidende, du kan oppnå makt, men du skal aldri glemme at kroppen din tilhører andre enn deg selv. Når du trodde du var trygg, skal vi igjen vise hvor lett det er for oss å ta fra deg makten. Minne deg på at uansett hvor langt du kommer er du aldri mer enn en kvinne.
Et annet eksempel er skuespiller Brie Larson som er kjent for å løfte likestilling og feminisme i sine prosjekter, men har gjentatte ganger blitt anklaget for å være en falsk feminist fordi hun har store pupper og er vakker. En som ser ut som et klassisk sexsymbol kan vel ikke ha noe viktig å si?
Et hyperseksualisert blikk på kvinner som beveger seg i offentligheten er ikke noe nytt. Undersøkelser viser at hetsen kvinner møter når de stikker hodet frem er kjønnsbasert, seksualisert og utseendefokusert. Enten er hun for pen til å kunne si noe fornuftig eller så er hun for stygg til at menn orker å lytte til henne. Du kan aldri vinne.
Å vitse om en ung, kvinnelig statsråds undertøyvalg er ikke en uskyldig spøk. Det er en ekkel påminner om at kvinner aldri er trygge fra å reduseres til objekter.
Josefine Gjerde
Det dehumaniserende språket er noe vi må ta på alvor. For det er ikke tilfeldig at kvinner som beveger seg i offentligheten møter et mer seksuelt ladet språk enn menn i samme posisjoner.
Språket vi bruker om kvinner, det vi tillater oss å si om hvordan de ser ut, hva de har på seg, hva man tenker man vil gjøre med dem normaliserer et samfunn hvor kvinner alltid vil kunne reduseres til et offer for menns blikk og begjær.
Det er denne ubalansen som gjør at de fleste kvinner jeg kjenner reflekterer over hvilken vei de velger hjem om kvelden og at man deler tips om hvordan man kan holde nøkler mellom fingrene for å gjøre dem til våpen mens man deler lipgloss på fest. Vissheten om at dersom en mann har lyst til å legge deg i bakken og voldta deg, vil han mest sannsynlig få det til – er ikke mulig å glemme.
Språket vi bruker avler holdninger. Holdninger avler handling. Skaper gråsoner hvor det normaliseres å spørre «Hva hadde hun på seg?» om en kvinne på vei hjem fra fest utsettes for et overgrep. Vi ler når amerikanske lærere sender 12-åringer i topper med spagettistropper hjem fra skolen, fordi de «frister» sine medelever, uten å reflektere over at de samme holdningene til kvinnekroppen finnes blant oss.
Som kvinne kan kroppen din aldri bli ubetydelig. Skjønnhetsstandardene og det mannlige blikket finnes alltid, vil alltid bety noe, om du aktivt forsøker å motarbeide det eller ikke.
Derfor skal vi ikke ta lett på seksuell ladet humor som skaper arenaer hvor det blir lov for godt voksne menn å diskutere kroppen til en justisminister. Det er ikke uskyldig humor, men gjør verden farligere for oss kvinner.
