Gå til sidens hovedinnhold

Ingen er gode nok i år

Vi er nødt til å senke forventningene til hverandre og være rause når vi ser og lytter til hverandre.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En tidlig morgen for en uke siden gikk jeg fra Festplassen i retning SV-biblioteket. Uforventet så jeg øverste del av universitetsmuseet digitalt skifte kledning til å fortelle meg «Vær god mot deg selv». Jeg kjente det traff meg, så jeg skiftet retning for å studere bygget før forberedelsene til eksamen skulle ta alt fokus.

I det jeg gikk oppover bakken, kom en lang rekke med syngende barn med tente lys og nisseluer bak meg, og på en rar, men nydelig måte gikk vi liksom sammen opp. På Muséplassen sto smilende foreldre. Jeg kjente tårene presse på, og ble mint på hvor stolt jeg er.

Universitetet i Bergen har mottatt kritikk for sin håndtering av studenters psykiske helse under koronatiden. Nylig lanserte universitetet nettportalen værgodmotdegselv.no, som et tiltak for en lettere koronahverdag. Studenter kritiserer hovedsakelig mangel på psykiske helsetilbud, økonomiske støtteordninger og lavterskeltilbud for å bli kjent. Jeg er enig i løsningene de presenterer, men kritikken er derimot ufortjent.

Det er urettferdig å hevde at UiB ikke kjemper for økt satsing på psykiske helsetilbud eller ønsker studentene økonomiske støtteordninger. At regjeringen sier at det er «utdanningsinstitusjonene som har best forutsetning for å nå de studentene som faller utenfor», betyr ikke at de pøser på med midler – da hadde vi sett dem. Det samme gjelder økonomiske støtteordninger, for universitet i samarbeid med myndighetene jobber for å finne gode løsninger for oss hver dag. Å trekke linjen mellom UiBs Vær god mot deg selv og denne politiske kritikken er ikke holdbart.

Jeg kan åpenbart ikke snakke for alle, men som førsteårsstudent er jeg imponert over lederne våre ved Universitetet i Bergen. De siste månedene har jeg deltatt på digital åpningsseremoni, fadderuke, fysiske og digitale forelesninger og arbeidsgrupper, samt ulike frivillige seminarer og møtepunkt. Rektor har invitert oss til julesending (sammenlign dette med alle andre nasjoner, og les deretter setningen sakte igjen). Det har vært god informasjon gjennom hele semesteret, og lederne har alltid vært tilgjengelige for spørsmål. De har oppmuntret til kollokviegrupper og hjulpet oss med å sette dem sammen, i tillegg til gruppearbeid som har gitt oss rom for å se hverandre. Dette betyr ikke at alle har fått det samme tilbudet, men er ment som en nyansering.

Les også

William (22) satte karantenerekord. Etterpå fikk han en uventet telefon.

Foreleserne og undervisningsassistentene har jevnlig kommet med oppmuntringer og forslag til hvordan vi kan takle livet. De har vært ærlige om at de synes tiden er vanskelig, samtidig som at de har forsøkt å bygge en slags kampånd i oss, selv om de vet at mange er slitne. «Vær god mot deg selv» er det det er ment å være: et lavterskeltiltak som kan ha god effekt for enkelte. Den treffer ikke alle, og det er greit. Vær god mot deg selv på den måten du selv trenger.

Med fare for å høres ut som en apatisk dust; kan vi ikke forvente litt mer av oss studenter? Hittil er det ingen nye studievenner som har spurt meg om hvordan det går, uten at jeg har spurt først. Om noen hadde spurt meg om jeg var ensom hadde jeg kanskje svart ja, og jeg hadde kanskje funnet hjelp. I pausen på forelesningene velger de fleste å sjekke telefonen i stedet for sidemannen. Hver dag sitter studenter alene mens andre går forbi. Digitalt har chatten alltid vært åpen, men lite brukt. Rundt eksamenstid har jeg kun hørt negativitet om hvor kjipt alt er. Ikke misforstå, for det er lov å ha det skikkelig kjipt. Men det har gått for langt når jeg må late som at jeg også alltid har det sånn, i fare for å støte noen.

Å ha det greit føles nesten som et tabu.

Ingen er gode nok i år. Vi er nødt til å senke forventningene til hverandre og være rause når vi ser og lytter til hverandre. Send en mail til ledere ved Universitetet i Bergen som bruker hver dag på at vi skal få det bedre og si takk. Dersom du har overskudd, så bruk det på å være god mot andre. Vi kan fortsette å kjempe for bedre psykiske helsetilbud og økonomiske støtteordninger uten å slite oss ut på negativitet og å kritisere feil folk.

Innlegget ble først publisert i Katarsis, psykologisk tidsskrift for Universitetet i Bergen.

Les også

Angstens lyse side

Kommentarer til denne saken