Gå til sidens hovedinnhold

Ingen skal måtte ta opp lån for å betale strømregningen

For studenter og andre med lav inntekt kan 1000 kroner dyrere strømregninger velte budsjettet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Samtidig som studenter fortvilet trer på seg ullsokker, kommer krafthandler Nils Petter Benjaminsen fra Fjordkraft med genitrikset «å dusje kortere og skru ned temperaturen». Statkraft varsler nemlig 50 prosent høyere pris på strømmen grunnet tomme vannmagasiner lenger inn i landet.

Tidligere forrige uke meldte NRK Innlandet at studenter måtte ta opp forbrukslån for å betale de rekordhøye strømregningene. Til tross for at det regner mye på Vestlandet, er høye strømpriser et problem som vil ramme oss like hardt.

Det er ikke bare studenter som kjenner på kroppen at strømprisene øker, det gjelder hele befolkningen, men studenter er en gruppe med dårlig råd og med uforutsigbarhet i hverdagen. Da kan en økt strømregning på 1000 ekstra kroner i måneden velte budsjettet og gjøre livssituasjonen vanskeligere.

Allerede før de høye strømprisene, opplevde vi i Velferdstinget Vest å få mange tilbakemeldinger fra studenter på Vestlandet om at de måtte ta opp lån eller få sjenerøs økonomisk støtte fra sine foreldre for å dekke levekostnader og utgifter.

Dette er svært uheldig. Det betyr at noen studenter, som kommer fra økonomisk ressurssterke hjem har større mulighet til å delta på sosiale aktiviteter og bekymrer seg mindre om man har råd til å gå på kino, betale for å se et kult og relevant foredrag eller drikke øl med venner.

Andre jobber hardt. Faktisk er norske studenter de i Norden som jobber mest ved siden av studiene. En undersøkelse fra 2021 viser at en av to har deltidsjobb ved siden av studiene. Dette samtidig som studentene skal følge studieløpet sitt, etablere seg i ny by og få nye vennskap. Studenter ønsker å gjøre sitt beste for å få seg en utdanning og bidra til det norske samfunnet.

Jeg vil derfor gjenta ropet om at studiestøtten som utbetales av Lånekassen til studenter, må økes.

Men det er mer vi kan gjøre, og noen politiske partier tar til ordet for sterkere grep enn andre. Å bygge ut strømnettet og gjøre avstanden mindre fra kraftstasjoner til husholdninger er et tiltak for å redusere generelle kostnader – ikke bare for studentene, men for alle. Noe annet som også er verdt å nevne, er å redusere nettleien for folk generelt.

For studentene spesifikt er også mangel på boliger med rimelig leie, ikke bare på Vestlandet eller i Innlandet, men i hele Norge, et problem. Derfor mener vi i Velferdstinget Vest at det også bør bygges flere studentboliger for å gi studenter forutsigbarhet i hverdagen og leve gode liv. Det hadde også løst strømkrisen for mange studenter.

For Samskipnaden på Vestlandet (Sammen) har nemlig faste leiekostnader på strøm gjort at de studentene som nå bor i studentboliger ikke opplever den enorme økningen i strømpriser som dem som bor i privat utleide boliger.

Alle tiltakene over er viktige. For hva er vel verre enn å ikke strekke til økonomisk? Å stresse konstant med hvilke utgifter man har? Og at studenter og vanlige folk med lavere inntekter til og med risikerer å måtte ta opp lån for å ha lys i pæren og varme til å steke mat.

Les også

Byrådet må ta ansvar for den treige utbyggingen

Les også

Hva er egentlig forskjellen på kredittkortlån og forbrukslån?

Kommentarer til denne saken