Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Når Bergen inkluderingssenter på Landås åpner i 2024, har Bergen sjansen til å skape et unikt kraftsenter for mangfold og inkludering. Bygget skal stå klart allerede til høsten, men i budsjettavtalen med Høyre kuttet byrådet i midlene til planlegging av driften.
Det fremstår som en total skivebom, særlig siden byrådet løftet frem arbeidet med bosetting og inkludering av flyktninger som en av deres fire viktigste saker, da de troppet på for mindre enn tre måneder siden.

Nå har den gamle lærerhøyskolen fått et nytt navn: – Det er verdt det
I 2022 tok Norge og Bergen imot rekordmange flyktninger. Noe av det første kommunen stilte opp med var lokaler som ukrainere, både fastboende og flyktninger, selv kunne ta fritt i bruk. Det ble en kjempesuksess.
På Ukrainsk aktivitets- og støttesenter i Fyllingsdalen samarbeider kommunen og Ukrainsk forening om å skape møteplasser og tilbud som de nyankomne ukrainske flyktningene i byen har hatt behov for. Senteret huser en gratisbutikk, en kantine og en gymsal som brukes til alt fra barnebursdager til nasjonaldagsfeiring. I tillegg har de lokaler der flyktninger med bakgrunn som fysioterapeut eller frisør i hjemlandet frivillig tilbyr sine tjenester til andre flyktninger.
Historiene om hvor mye senteret har betydd er rørende. Samtidig lurer jeg på om det har avslørt et viktig hull i det bergenske inkluderingsarbeidet. Andre grupper flyktninger har ikke fått de samme mulighetene til å samles og skape aktivitet ut fra egne behov og ressurser.
Når senteret åpner i 2024, må visjonen være at det skal gi de samme mulighetene til alle flyktninger som det ukrainerne har fått på aktivitetssenteret i Fyllingsdalen.
Å gjøre inkluderingssenteret til en arena for aktiv deltakelse og flyktningstyrt aktivitet vil også gå hånd i hånd med hvordan det har blitt bygget. Etter initiativ fra byarkitekten har prosjektet nemlig vært et internasjonalt pilotprosjekt for menneskerettigheter i arkitektur og byutvikling. Dette har gjennomsyret byggingen, men bør også kjennes igjen i måten senteret skal drives på.
I kantinen på senteret har vi sjansen til å få kombinert arbeidsinkludering med god mat fra hele verden, slik som Kafe Mat og Prat på Engen.
Det gamlebiblioteklokalet er et stort og flott rom, som kan brukes til gratis gjenbruksbutikk, utlånsbank eller «folkotek». I møte- og kulturlokalene bør det bli plass til språkkafe på kveldene, og barnebursdager, dansekurs og fiksefester i helgene.
I en tid der flere enn noensinne er på flukt, er det å satse på deltakelse og inkludering en god investering for en «menneskerettighetsby».