Amerikas Ingrid Espelid

Julia Child døde for fem år siden, men nå får amerikas matmor og svar på Ingrid Espelid sin renessanse i form av en film.

Julia Child døde for fem år siden, men nå får amerikas matmor og svar på Ingrid Espelid sin renessanse i form av en film.

Artikkelen er over 10 år gammel

Reklamen for filmen om USAs svar på Ingrid Espelid Hovig, Julia Child, ble redningen.

DEL

DE FØRSTE UKENE her i Texas har vært en eneste lang kalori-, kolesterol- og fett-staffet. Jeg har utviklet en diagnose som best kan beskrives som kulinarisk klaustrofobi: Hvor enn jeg snur og vender meg dunker jeg inn i nok en frityrstinkende fastfoodsjappe.

Hele Houston, en by på størrelse med Norge, formelig glinser av fett. På kinoen har de en kran med flytende smør til popkornet. Grønnsakene her er kokt i smult. På frokostrestauranten i nabolaget serverer de halvkilossteik. Steiken kommer med to egg, to pølser, stekte poteter og to pannekaker med krem og syltetøy.

Man sier at den texanske økonomien er oljesmurt, det må i så fall være frityrolje.

MEN da matlysten var på sitt labreste og alt så svart ut, var det som så ofte før Hollywood som kom meg til unnsetning. Det i form av en trailer for den kommende filmen «Julie & Julia». Reklamen for filmen om USAs svar på Ingrid Espelid Hovig, Julia Child, ble redningen.

Da jeg satt på kinoen, fikk jeg noe av den samme fø­lelsen som nettopp har gjort at millioner av amerikanere har kjøpt kokebø­kene og fulgte TV-sendingene hennes: Hå­pet om at et forseggjort, velduftende og delikat måltid er mulig.

ETTER KINOEN plukket jeg opp Childs selvbiografi, som har blitt trykket opp i nytt opplag i anledning filmen og igjen blitt gitt vindusplass i bokhandlerne. Parallellene til fjernsynskokken fra Askøy viste seg å være mange: Begge fikk de status som nasjonalikoner, begge kjempet de mot halvfabrikata og mikrobølgetrender, og begge har de vært hyllet med elleville parodier.

Det første treffet du får på «Ingrid Espelid» på YouTube er Trond-Viggo Torgersen og Trond Kirkvaag som tilbereder sild med banan, krem og kruspersille. Søk på «Julia Child» og du får se Saturday Night Live-sketsjer, hvor fjernsynskokken lager ostekake med plutonium, mens hun tyller nedpå brennevin.

CHILD VAR nemlig kjent for sin oppskrift på et langt og godt liv: rødt kjøtt og gin. Espelid og Child er ruvende skikkelser på det norske og amerikanske kjøkken. Child også i bokstavelig forstand. Damen var en meter og 88 centimeter på strømpelesten, og så ut som blanding av Susan Boyle og tidligere landslagsspiss Randi Leinan. Stemmen lå alltid en oktav høyere enn nødvendig.

Fjernsynssendingene ble spilt inn i ett opptak. Skjedde det noe galt, kunne seerne lære noe av det, mente Child. I en sending mistet hun en omelett på steikeplaten. Da er det bare å plukke den opp igjen. «Hvem kommer til å se det?» sa hun og smilte lurt til hundretusenvis av TV-seere

NÅR kinofilmen kommer hit om noen uker, spiller Meryl Streep hovedrollen som den karakteristiske fjernsynskokken. Nora Ephron, kjent for blant annet «Da han møtte henne», «Søvnløs i Seattle» og «Du har mail», regisserer. Det gir vann i munnen til oss elskere av romantiske komedier.

Filmen handler blant annet om perioden da Julia Child flyttet til Paris som 37-åring. I selvbiografien beskriver hun sitt første restaurantbesøk i Rouen som en åpenbaring. Dette ville hun lære seg å lage.

Child hadde vokst opp i et rikt middelklassehjem i New England og aldri satt sine bein i en steikepanne før hun begynte på den prestisjetunge kokkeskolen Le Cordon Bleu. Child kunne derfor med autoritet hevde overfor lesere og seere: Alle kan lære seg å lage mat.

FORHÅPENTLIGVIS kan filmen og relanseringen av Amerikas matmor føre til at det blir litt lettere for en sulten eksilbergenser her å få tak i en matbit som ikke gir akutt hjerteinfarkt. På sensommeren kommer Julie & Julia på kino i Bergen.

Vel bekomme!

Artikkeltags