Baby-snakk (6 måneder)

Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Jeg sier ikke at det har vært lett. Men hun har overlevd. Noen ganger med små marginer.

DEL

YTRING: Tiden går, og Babyen består. Heldigvis. Nå er det seks måneder siden husets minste – også kjent som «den lille presidenten» – ble født.

Tenk, i et drøyt halvår – 184 dager – har vi klart å holde liv i denne vakre, vesle damen.

Jeg sier ikke at det har vært lett. Men hun har overlevd. Noen ganger med små marginer.

Jeg tenker ikke da først å fremst på episoden der Babyen fikk sitte på skuldrene mine for første gang.

Det var en litt tung dag for Babyen, og vi trengte noe å muntre oss opp på. Å sitte på skuldrene var gøy. Vi løp rundt i stuen og gurglet av latter begge to. Så gøy var det, at vi bestemte oss for å løpe ut på badet når det ble på tide å skifte bleie. Da må vi gjennom en døråpning.

Jeg glemte at jeg var en halv meter høyere enn vanlig.

Dunk. Uuuuææææh! Uuuuææææh! Uuuuææææh!

Heldigvis slapp jeg å reise på legevakten med presidenten, og forklare at hun hadde gått på en dørkarm.

Jeg tenker mer på da Barnets Mor la Babyen fra seg på sofaen, og gikk rett ut i gangen for å gi en beskjed til meg.

Hun glemte at Babyen uken før hadde lært seg å rulle.

Dunk. Uuuuææææh! Uuuuææææh! Uuuuææææh!

Ingen legevakt denne gangen, heller. Bare skyldbetyngede foreldre.

For å overleve må man spise. Det vet alle, i alle fall instinktivt.

Men har du prøvd å spise gulerotpuré, mens du blåser alt du klarer og lager brbr-brbr-lyd?

Det har Babyen.

En kveld er jeg sikker på at hun gikk ned minst et halvt kilo i vekt ved hjelp av denne metoden. Etterpå måtte vi bytte både bleie, body og pappas T-skjorte.

Alt dette styret med middag hadde gjort Babyen dritsulten.

Heldigvis snakker vi godt sammen.

Uuuuææææh! Uuuuææææh! Uuuuææææh!

* Les også: Babysnakk | Babysnakk (5 måneder)

Artikkeltags