BTs dekning av Bybanen

Redaktør i Bergens Tidende, Trine Eilertsen.

Redaktør i Bergens Tidende, Trine Eilertsen. Foto:

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

BT-redaktør Trine Eilertsen kommenterer den siste ukens saker om BTs Bybanedekning.

DEL

Leserbrev BTS DEKNING av Bybanen har vært tema i BA de siste dagene. Utgangspunktet er en masteroppgave, som BT omtalte før sommeren.

Det er et privilegium at eksterne krefter velger å bruke så mye ressurser på å vurdere vårt arbeid. At BA så tar opp saken, viser bare hvor viktig det er med to mediehus i Bergen, og hvor viktig det er at vi kikker hverandre i kortene, og problematiserer hverandres arbeid. Det blir vi flinkere av.

For å ta det viktigste først: det er svært alvorlig for BT hvis lesere sitter igjen med et inntrykk av at vi har lurt dem, som BA og Per Edgar Kokkvold uttaler. Det er imidlertid viktig å undersøke grunnlaget for Kokkvolds og BAs kritikk.

Masteroppgaven det refereres til tar for seg en spesiell periode i løpet frem mot bybanevedtak. Den avdekker eksempler på at BT har unnlatt å bringe videre viktig informasjon om alternativene til Bybanen. Det kan vi ikke snakke oss bort fra. Men det er ikke riktig å påstå at BT kun skrev positivt om Bybanen i alle disse årene.

BT HAR HATT på trykk over 2000 saker om Bybanen. Journalist John Lindebotten har skrevet under halvparten av disse sakene. Flere andre journalister har dekket saken, journalister som på ingen måte har hatt det samme engasjementet for den som Lindebotten ærlig nok vedgår å ha hatt.

Lindebotten trekker selv frem én av sakene, og vedgår at den bar preg av propaganda. I tillegg viser BA et eksempel – som også BT har omtalt – på at BT forsømte seg da Transportøkonomisk Institutt leverte en rangering av de beste transportløsningene for Bergen. Vi tar begge deler svært alvorlig. Men bildet er mer nyansert enn BA og masteroppgaven gir inntrykk av.

FOR NOEN ÅR siden tok BT, via vårt leserombud, initiativ til en gjennomgang av dekningen. Bakgrunnnen var nettopp at mangel på balanse var en gjenganger i kritikken mot dekningen. Den kritikken kom ikke minst frem på debattplass, der over halvparten av innleggene vi har valgt å trykke i disse årene har talt mot banen.

Svært mange motstandere har kommet til orde på BTs debattsider gjennom årene. Professor Helge Østby og medieforsker Lars Arve Røssland ved UiB konkluderte i 2006 med at BTs dekning var balansert. Det har heller ikke skortet på saker med negative vinklinger om prosjektet, det kan vi belegge.

Likevel, det hjelper lite hvis inntrykket nå er at BT har kjørt ukritisk kampanje på saken. Vi lærer heller ikke noe hvis vi bare pukker på den forrige rapporten, eller på at vi har rett, og kritikerne tar feil. Vi burde ha evaluert dekningen bedre underveis, ikke minst fordi saken gikk over så lang tid, og var så viktig. I det arbeidet ville det være like viktig å spørre hvilke forhold vi valgte bort å fortelle om, som å se på de vi valgte å presentere.

GENERELT MÅ VI i alle medier bli enda flinkere til å diskutere hvordan enkeltjournalisters engasjement – og alle gode journalister har et engasjement – kombineres med journalistisk metode og integritet. Etter min mening er balanse det vi skal etterstrebe. Det er et mer realistisk og ærligere utgangspunkt enn å håpe på at journalister, eller noen andre mennesker for den saks skyld, kan være helt objektive eller nøytrale.

BT skal være ekstra nøye med metodikken i vår journalistikk, og integriteten til våre journalister, ikke minst fordi vi har en så sterk posisjon i vårt nedslagsområde.

Når det er sagt, er det altså ikke slik at BT kan avgjøre om Bergen får for eksempel Bybane eller ikke. Om BT skulle glippe på formidlingen av viktig informasjon, må vi ta for gitt at beslutningsgrunnlaget til politikerne ikke inneholder slike glipper.