De råtne eggs politikk

NYGÅRDSPARKEN: Er det slik vi vil ha den?

NYGÅRDSPARKEN: Er det slik vi vil ha den? Foto:

Artikkelen er over 10 år gammel

Mange har latt seg forferde over at jeg er hard i klypene med de narkomane som tar seg til rette i Nygårdsparken.

DEL

Leder Min indignasjon handler om å ta disse menneskene på alvor som selvstendige individer, med en fri vilje. Følgelig med et personlig ansvar for både sin egen velferd og for velferden til sine medborgere – i dette tilfellet først og fremst parkens nærmeste naboskap.

KLIKK HER for flere kommentarer

Den motsatte holdningen går ut på å behandle dem som råtne egg. De kan verken fordrives med makt eller flyttes på med lempe. Et slikt syn innebærer at rusavhengigheten har frastjålet de narkomane enhver form for normal menneskelighet. Ingen ting kan forventes av slike amøber. Som klienter og pasienter er de fullstendig prisgitt et alltid like utilstrekkelig hjelpeapparat – drømmesituasjonen for vårt helse/sosionomvelde, en vekstnæring som setter både oljeutvinning og lakseoppdrett i skyggen.

KNEP: Klientifisering, sykeliggjøring og stakkarsliggjøring er noen av de eldste knepene i maktens velbrukte verktøyskrin: Bedre undertrykkelsesmekanismer skal du lete lenge etter. Når de narkomane på denne måten blir umyndiggjort av sine ”forsvarere”, frastjeles de den ressursen som viljestyrke er. Den klamme omfavnelsen fra et notorisk sentimentalt spissborgerskap er i virkeligheten et dødskyss. Folk på avgrunnens rand er mye bedre tjent med å bli stilt overfor noen tøffe krav enn å bli strøket med hårene av Gunn-Vivian Eide.

Eide er ikke den eneste flinke piken som feiger unna maktbruk i håndteringen av Bergens eksplosive narkopest. I et innlegg til forsvar for Christine Meyer, lirer Høyres Birthe Taraldsen av seg en usannsynlig mengde tomprat: ” På nasjonalt nivå er det ingen tvil om at voksende rusmiljøer i de store byene er symptomer på en ruspolitikk som fremdeles både er umoden og til dels dysfunksjonell”, mens ”Det vi trenger er nye aktører, nye tanker og en behandlingsfilosofi og kunnskapsbasert politikk som hensyntar de komplekse sammenhengene vi har med å gjøre på dette området og som utfordrer de etablerte sannheter.”

Bla bla bla.

AVSKRIVES: Det stakkåndete floskelmaskineriet som Taraldsen representerer, er den sikreste garantien for at situasjonen i Nygårdsparken kan avskrives som uforanderlig. Blir det opp til bystyremedlem Taraldsen og helsebyråd Meyer, vil parken være junkienes og narkolangernes tumleplass i all overskuelig fremtid.

Hvorfor?

Politikk handler om maktutøvelse på velgernes og skattebetalernes vegne. Jeg gjentar: Hvorfor gjøres det ingen ting for å knekke Nord-Europas frieste narkomarked?

Taraldsen forsvarer status quo i Nygårdsparken med følgende komma- og punktumfri tirade: ”Det har lenge vært en bred politisk enighet om at det å flytte det etablerte miljøet vil kunne innebære større skaderisiko enn å beholde det der det er mens det arbeides på andre plan med de strukturelle utfordringene med sikte på å få så mange som mulig bort fra rus og miljøet i parken.”

SOVEPUTE: Hvorfor har denne visdommen, sånn en herlig sovepute for politikere og politi, slått rot i Bergen og knapt nok noen andre steder? Tilreisende fra storbyer på kontinentet og i USA blir stående og måpe når de konfronteres med tilstandene i parken. En slik åpenlys omsetning ville aldri ha vært godtatt der de kommer fra. Selvfølgelig finnes det også der steder hvor alle vet at det pusjes. Men politi og myndigheter gir da ikke fullstendig blaffen!

Når det gjelder narkobekjempelsen i Bergen må vi se i øynene at vi har lagt makten i hendene på en syklubb. Det er tragisk med tanke på den jevne strømmen av nybegynnere som finner veien til Nygårdsparken, og opplever det uhindrete narkomarkedet som et signal fra samfunnet om at omsetning og bruk av dop egentlig er helt greit.

NITRIST: Og det er nitrist for et nabolag som ikke kan forvente noen form for handlekraft fra de folkevalgte. Nei, det skal jo arbeides på andre plan med de strukturelle utfordringene. Skjønner?

Med dette regner jeg ordskiftet som avsluttet for mitt vedkommende. I denne omgang.

Vi har lagt makten i hendene på en syklubb.

Artikkeltags