– En krise Russland ikke ønsket

Sør-Ossetias hovedstad Tshkinvali ble lagt i ruiner av georgiske styrker.

Sør-Ossetias hovedstad Tshkinvali ble lagt i ruiner av georgiske styrker. Foto:

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

I denne kronikken gjør MIKHAIL GORBATSJOV det klart at Russland ikke lar seg diktere av Vesten. Krisen i Georgia ble fremprovosert av georgiske styrker, og var en krise Russland ikke hadde noe ønske om å få i fanget.

DEL

DEN AKUTTE fasen av krisen som ble fremprovosert av at georgiske styrker angrep Tshkinvali, hovedstaden i Sør-Ossetia, ligger bak oss. Smertene kjennes derimot fortsatt.

Hvordan kan man utviske minnet av de fryktelige bildene av det nattlige rakettangrepet på en fredelig by? Bildene av hele kvartaler lagt i ruiner, drapet på folk som hadde søkt dekning i kjellerne og den barbariske ødeleggelsen av historiske monumenter og kirkegårder?

Russland ønsket ikke denne krisen. Det russiske lederskapet står sterkt nok på hjemmebane, så det trengte ikke «en seierrik liten krig».

RUSSLAND ble dradd inn i kampene av en ansvarsløs president Mikhail Saakasjvili i Georgia. Han ville aldri ha våget å angripe uten støtte utenfra. Russland kunne ikke tillate seg å holde seg passiv.

Beslutningen av Russlands president Dmitrij Medvedev om å avslutte krigshandlingene, var et riktig trekk av en ansvarlig leder. De som håpet på forvirring i Moskva, ble skuffet. Russlands president handlet, rolig, selvsikkert og stødig.

De som planla dette felttoget, ville åpenbart være sikre på at Russland ville få skylden for den negative utviklingen i situasjonen i denne regionen og i verden, uansett utfall av felttoget. Med deres hjelp iverksatte Vesten et propagandaangrep på Russland, særlig i medier i USA.

MEDIEDEKNINGEN har ikke vært verken rettferdig eller balansert, særlig ikke de første dagene av krisen. Tskhinvali var en haug med rykende ruiner. Tusenvis av mennesker flyktet fra byen, uten at noen russiske soldater var til stede. Likevel ble Russland anklaget for aggresjon. Dette var en gjentakelse av de glatte løgnene fra Georgias leder, som var satt mot i av støtten utenfra.

Det er fortsatt ikke helt klart om Vesten var klar over Saakasjvilis planer, og det er en alvorlig sak. Det som er klart, er at Vesten hjalp til med å trene opp georgiske styrker og sendte store mengder våpen, og på den måten oppmuntret regionen til krig, ikke til fred.

Dersom denne militære fiaskoen kom som en overraskelse på den georgiske lederens utenlandske foresatte, er det enda verre. Dette ser ut som den klassiske historien der halen logrer hunden, og ikke omvendt.

SAAKASJVILI har blitt overøst med lovord for å være en trofast alliert for USA og en ekte demokrat, som hjelper til i Irak. Nå må vi alle, europeere og ikke minst regionens uskyldige sivile, rydde opp i det kaoset USAs beste venn har skapt.

De som har hastverk med å fordømme det som skjer i Kaukasus eller prøver å skaffe seg innflytelse der, bør i det minste skaffe seg et minimum av kunnskap om regionen.

Osseterne bor både i Georgia og Russland. Det er det samme i hele regionen, et lappeteppe av etniske grupper er nære naboer. Alt snakket om at «dette er vårt land» eller «vi frigjør vårt land» må derfor glemmes. Vi må heller tenke på dem som bor der.

PROBLEMENE i Kaukasus-regionen kan ikke løses med makt. Dette er blitt forsøkt mer enn én gang, og det har alltid slått tilbake.

Det som trengs er en bindende avtale om ikke å bruke makt. Saakasjvili nektet flere ganger å skrive under en slik avtale, og grunnen til dette har nå blitt åpenbar for alle.

Det ville være godt om Vesten ville hjelpe til med å få en slik avtale nå. Hvis Vesten i stedet velger å klandre Russland og gjenvæpne Georgia, slik flere USA-talsmenn foreslår, vil en ny krise være uunngåelig. I så tilfelle, vær forberedt på det verste.

DE SISTE dagene har USAs utenriksminister Condoleezza Rice og president George W. Bush gått inn for å isolere Russland. Enkelte amerikanske politikere har truet med å stenge Russland ute fra G8-gruppen av ledende industriland, å stanse samarbeidet mellom Nato og Russland og å presse på for å stenge Russland ute fra Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Dette er tomme trusler. I en god stund har russerne nå tenkt som så: Hvis våre meninger ikke vektlegges i disse internasjonale institusjonene, hvorfor er vi med der? Skal vi bare sitte veloppdragent ved middagsbordet og lytte til formaninger?

Russland har lenge blitt fortalt at vi bare må godta fakta. Det gjelder uavhengighet for Kosovo, den endeløse utvidelsen av Nato, tilsidesettelsen av ABM-traktaten om anti-ballistiske missiler og beslutningen om å plassere rakettforsvar i våre naboland.

DET SNAKKES mye i USA om å «revurdere» forbindelsen til Russland. Jeg foreslår at følgende virkelig bør revurderes: Uvanen med å snakke nedlatende til Russland, uten å ta hensyn til Russlands interesser og forhandlingsposisjoner.

Russland og USA kunne utvikle en seriøs dagsorden for virkelig viktige spørsmål, istedenfor et tilsynelatende samarbeid. Jeg tror mange amerikanere, og også russere, forstår behovet for dette. Men hva med de politiske lederne?

En kommisjon fra de to partiene, ledet av de tidligere senatorene Gary Hart og Chuck Hagel, er i gang med å granske forbindelsene mellom USA og Russland. Kommisjonen har flere seriøse medlemmer. Skal vi dømme ut fra de første meldingene fra kommisjonen, forstår de både hvor viktig Russland er og hvor viktig det er å samarbeide konstruktivt med oss.

KOMMISJONENS mandat er å presentere et forslag til «politiske anbefalinger til den nye presidenten med sikte på å fremme USAs interesser i forholdet til Russland».

Hvis det er kommisjonens eneste mål, tviler jeg på at det vil komme noe godt ut av arbeidet. Hvis de derimot er innstilt på også å vurdere den andre partens interesser og felles sikkerhet, kan det åpnes en mulighet for å gjenreise tillit og igjen gjøre gagns arbeid sammen.

(Distribuert av The New York Times Syndicate)

Artikkeltags