– Hvorfor ikke bane til Hellesøy og Sund?

Bybanen i Bergen (arkivfoto).

Bybanen i Bergen (arkivfoto). Foto:

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Nederlandsk byplanlegger med radikale ideer.

DEL

Chris Zijdeveld var fra 1974 til 1994 byråd for byplanlegging, trafikk, miljø og energi i Schiedam (NL) og ble kjent for en fremtidsorientert politikk på alle disse områder, som viste seg å være mulig på en forsvarlig måte, ofte lettere enn forventet. I 1994 stiftet han sitt egen konsulentfirma på disse områdene. (Dette debattinnlegget sto på trykk i BA 4. januar 2011).

Det er mer enn 40 år siden jeg besøkte Bergen for første gang. Fra første start fulgte jeg de lokale diskusjonene i avisene og på radio om byen. Og i alle disse årene har skuffende lite forandret seg. Det dreier seg i stor grad om trafikkproblemer og veiutbygging.

Fra 1974 til 1994 var jeg ekstra interessert. I disse årene var jeg byråd i en nederlandsk by med 75.000 innbyggere, og vi hadde endel problemer med trafikken, byplanlegging og miljø.

Da vi måtte utbygge byen vår med 6000 boliger valgte vi konsekvent først å bygge en offentlig trafikklinje (høyverdig trikk eller «bybane») som var i bruk da de første 800 av boligene var bygget. Vi tvang også frem et lokalt innkjøpssenter som ble bygget i nærheten av skoler. Dermed unngikk vi den såkalte «car trap» hvor folk er nødt til å ha bil fordi de ellers ikke kan nå arbeid, butikker og skoler.

Husene vi bygget var for øvrig lavenergihus. Og selvfølgelig sørget vi for et system av separate sykkelveier (som erde første som blir brøytet om vinteren).

Jeg vet at forholdene ikke kan sammenlignes og at omstendighetene i et annet land kan være helt forskjellige. Men det forundret meg allerede fra begynnelsen da Åsane ble utbygget at valget i diskusjonen om Nordre innfartsåre falt på utbygging av veisystemet og ikke på høyverdig (= skinnegående) trafikk.

Forundringen ble bare større da Åsane Senter ble bygget med Ikea tilføyet (og den nylig tillatte utbygingen av Ikea er for meg helt uforståelig).

Jeg har flere ganger deltatt i diskusjoner om en mulig bybane i Bergen, og var glad da beslutningen falt – men igjen uforståelig at den ikke straks ble bygget til Flesland.

Personlig skulle jeg for øvrig aldri ha tillatt utbyggingen av Lagunen handlesenter slik den har funnet sted: totalt ensidig basert på privatbilisme med de forutsigbare trafikkproblemene som også dette medbringer.

Og nå går diskusjonen om luftkvaliteten rundt Danmarks plass og på andre steder. Så lett som ved trafikkproblemene ved Lagunen kan enhver forstå at luftkvalitetsproblemene i Bergen har sin årsak i privatbilisme. Men de private bilkjørerne har ingen valg. I motsetning til Fylkesmannen synes jeg at Bergen og omegn, med unntak av Bybanen og toget til Arna, ikke disponerer over et høyverdig alternativt system for offentlig transport.

I den situasjonen har Fylkesmannen rett når han vegrer seg mot utbygginger hvor folk direkte blir jaget i den ovennevnte «car trap». Det er høyst merkelig å forsøke å henvise til et forventet lavt energiforbruk av de planlagte boliger. Realiteten nå er allerede at gjenomsnittsbilbrukere i et gjenomsnittshus kan bruke mer energi og gir en større miljøbelastning med å bruke sin bil enn med å bo i sitt hus.

Det krever forøvrig ikke enorm vitenskapelig innsats å bygge boliger med liten eller ingen miljøbelastning gjennom energiforbruk (i Nederland er jeg formann i den stiftelsen som fremmer bygging av såkalte «passiv hus»).

Hvis Bergen og omegn vil overleve uten uakseptabel mijøbelastning er det høyst nødvendig at man forlater byplanlegging som nesten krever biltrafikk, og at man bygger ut alternative systemer.

Men alle diskusjoner som jeg følger handler i hovedsak om utvidelse av bilveier og på ingen (eller høyst beskjeden) måte om en fremgangsmåte som skaper en fremtid i en omgivelse som er sunn og behagelig.

Hvis vi vil oppnå en slik fremtid må Bybanen så fort som mulig bygges videre til Flesland og til Åsane, til Loddefjord, Fyllingsdalen, Sandsli og Kokstad. Sotrasambandsdiskusjonen må først og fremst resultere i en bybanelinje, i det minste til Ågotnes, men hvorfor ikke til Hellesøy og i den andre retningen til Sund (med tilsluttende ferge til Austevoll).

Erfaringen i utlandet lærer at det er verdifulle investeringer i en fremtid som kan kombinere økonomisk utvikling og vekst med forringelse av farlig miljøbelastning.

Det er egentlig for sent, så det haster, men med felles innsats er det mulig, og det første trinnet er satt. En enorm utbygging av Bybanen burde ha begynt i går eller enda tidligere, ellers blir vi aldri kvitt den uakseptable miljøbelastningen som nå eksisterer i Bergen.

Av og til tror jeg at det er helt ukjent her at en trikkebane med skinner i begge retninger kan utvides til samme transportkapasiteten som en bilvei med tre baner i hver kjøreretning, mens den krever mindre plass enn en vei med en bane i hver retning.

Artikkeltags