Ja til EU!

Artikkelen er over 14 år gammel

For Høyre er det viktigere med et EU-medlemskap enn å sitte i regjering, skriver Høyres toppkanidat, Erna Solberg.

DEL

Leder EU beskrives fra alt som det viktigste temaet i valgkampen til et ikke-tema. For Høyres del er det ønskelig at Norge søker EU-medlemskap i løpet av neste Stortingsperiode.

I programforslaget som skal behandles på Høyres landsmøte om to uker skriver vi at «utenfor EU har Norge liten innflytelse over utviklingen i vår region.

For å sikre norsk innflytelse på den europeiske utviklingen og for å sikre gode betingelser for norske arbeidsplasser må Norge bli medlem i EU så raskt som mulig».

Tydeligere kan det ikke sies. Høyre har et helt avklart forhold til EU-medlemskap og har alltid hatt det. Også Arbeiderpartiet er et erklært ja-parti. Men i Ap er det mange sentrale EU-motstandere på listene rundt om i fylkene. Til syvende og sist kan man ende opp i en situasjon hvor disse faktisk kan blokkere en EU-søknad ved å stemme nei i Stortinget. Frp vil som vanlig ikke ta stilling til en slik sak, før etter at Carl I Hagen har sett hvor vinden blåser. De andre partiene er nei-partier, men både SV, KrF og Venstre har et stort innslag av ja-folk, noe vi tydelig fikk demonstrert sist helg på Venstres landsmøte.

For Høyre er det viktigere med et EU-medlemskap enn å sitte i regjering. Det har vi tydeliggjort hele veien. Hva som er Arbeiderpartiets syn, derimot, på dette er mer uklart.

Men Høyre er den eneste garantisten for dem som vil ha et EU-medlemskap!

Hvorvidt vi skal ha en eller to folkeavstemninger (en for å bestemme om vi skal søke og en over forhandlingsresultatet) er for meg et underordnet spørsmål. Det avgjørende er ganske enkelt hva som skal til for å få Norge inn i EU!

Så til det viktigste: Hvorfor er EU-medlemskap så viktig? Som det er skrevet i programutkastet så er det for å sikre vår innflytelse der beslutninger tas. Gjennom EØS-avtalen er vi på mange måter med i byråkratiet EU, men vi er ikke med i demokratiet. Norge blir sittende på gangen når viktige avgjørelser som i aller høyeste grad angår Norge blir tatt.

EØS-avtalen har sikret oss adgang til EUs indre marked. Ca 70 prosent av den norske eksporten går til EU-landene. Men EØS-avtalen er ikke tilstrekkelig. Det fikk vi tydelig demonstrert gjennom laksesaken i vinter.

Oppdrettsnæringen er en av de viktigste næringene for Norge og særlig Vestlandet.

Skotske oppdrettere kan nå nærmest fritt fremsette dumpinganklager mot norske lakseprodusenter, med støtte fra den britiske regjeringen (Tony Blair skal jo forsøke å få gjenvalg og da trenger han stemmene fra Skottland). Hvis vi hadde vært EU-medlem ville ikke kunne bli møtt med slike anklager.

Et annet argument som blir stadig viktigere for meg er at ved EU-medlemskap kan vi også bli med i euro-samarbeidet. Det ville vært en stor fordel for mange norske bedrifter (i tillegg til at det selvsagt også ville blitt enklere for alle som skal på ferie i Europa). Som et lite land er vi utsatt for spekulasjoner mot den norske kronen. Det kan presse kronekursen kraftig opp og svekke konkurranseevnen til norske bedrifter. Det var blant annet det som skjedde i 2002 da vi fikk konkurser og utflytting av norske arbeidsplasser. Hvis vi blir med i euro-samarbeidet vil jo vi ha samme valuta som de landene som kjøper store deler av den norske eksporten, og på den måte slipper norske bedrifter denne risikoen. Det igjen trygger arbeidsplassene, og særlig her i Hordaland som er det største eksportfylket.

Men også sikkerhetspolitikken er et viktig argument for et EU-medlemskap for meg. Hvis vi ender opp i en situasjon hvor EU og USA tar alle avgjørelser i sikkerhetspolitikken, slik bla. Frankrike og Tyskland ønsker, så vil det gi en svært vanskelig situasjon for Norge.

Det forventer jeg at EU-motstanderne tar inn over seg.

Artikkeltags