Legg bort ditt blødende hjerte

Artikkelen er over 5 år gammel

Forfatter og fast BA-spaltist Chris Tvedt foreslår å opprette en årlig Ebenezer Scrooge-pris, i denne kommentaren. Han foreslår også flere kandidater til prisen.

DEL

Spaltist Charles Dickens begynte å skrive «A Christmas Carol» i september. Seks uker senere var den ferdig, og den 19. desember 1843 var den å finne i butikkene.Siden har den aldri vært ute av salg. Ingen annen bok har så til de grader formet vår oppfatning av hva som er julens egentlig ånd og budskap.

Kortromanen, som heter «En julefortelling» på norsk handler om Ebenezer Scrooge, en bitter, uvennlig og havesyk mann. Scrooge hater julen, men etter å ha blitt hjemsøkt av en rekke spøkelser eller «juleånder», som viser ham konsekvensene av hans gjerrighet og misantropi, både for ham selv og for andre mennesker, våkner Scrooge opp første juledag, fylt av glede og kjærlighet til sine medmennesker.

Det er ingen tilfeldighet at Onkel Skrue heter Scrooge McDuck på engelsk, og det er heller ingen tilfeldighet at «Jul i Andeby», en av Carl Barks beste Donald-fortellinger, har samme grunntematikk som Dickens julemoralitet, og ender på samme måte: Julen smelter gnierens steinharde hjerte, han ser verdien av nestekjærlighet og gavmildhet, og derved redder han både de trengende og sin egen sjel.

Hvorfor jeg tenker på denne historien i dag?

Vel, den er jo en klassisk julehistorie, enda mer kjent i engelsktalende land enn hos oss, og som alltid hos Dickens handler det ikke bare om personlig moral og etikk, men også om samfunnets skjevheter og sosial urett. Og heller ikke i år er verden helt fri, slår det meg, verken for moralske dilemmaer eller urettferdighet. Derfor foreslår jeg rett og slett at vi bør innstifte en årlig Ebenezer Scrooge-pris. En eller annen avdanket minister kan lede komiteen.

Bergenspolitikerne som ville forby gatemusikk, ville vært opplagte kandidater i år, for gjerrighet handler som bekjent ikke bare om penger, men de hadde nok ikke nådd helt opp mot varaordføreren i Arendal, Anders Kydland fra Frp.

Kydland passer nemlig ikke bare på sin egen pung, han passer også på at hans bysbarn ikke skal bli rammet av uansvarlig giverglede eller plagsom sosial samvittighet før jul. Derfor har han vært den fremste pådriveren for å innføre tiggerforbud i byen ved Skagerak. Forbudet trådte da også gud skje lov i kraft allerede i november, altså i god tid før jul, med det resultat at byens eneste tigger nå har reist hjem.

Men hvorfor begrense oss til det hjemlige? Vi nordmenn er da så glad i å dele ut internasjonale priser. Bare se på fredsprisen, som av smålige sjeler hevdes å være viktigere for det norske selvbildet enn for freden i verden. Hvorfor ikke gjøre også Scrooge-prisen til en verdensbegivenhet?

I så fall vil politikerne i Fort Lauderdale, Florida, antagelig stikke av med seieren uten problemer. Jeg vet ikke om det er forbudt å tigge der, men det er i hvert fall forbudt å dele ut mat til byens sultne og hjemløse.

Dem er det en god del av, opp mot ti tusen, visstnok. Mange av dem har tunge rusproblemer, en god del har psykiske lidelser, ikke så rent få har hjerneskader. Den 90 år gamle Arnold Abbot gir dem gratis mat på stranden. Han har gjort det i 23 år, og driver med det fordi han mener det er hans plikt som medmenneske. Han er en overbevist kristen, og for ham er dette en helt selvfølgelig del av troen.

Politikerne i Ft. Lauderdale er sikkert kristne de også, hvis jeg kjenner USA rett, men deres definisjon av nestekjærlighet avviker noe fra Abbots. De har vedtatt et regelverk for å dele ut mat til fattige, som er så kronglete og kravstort at det i praksis er umulig å oppfylle. Derfor ble Arnold Abbot arrestert.

«En politimann ropte «Drop that plate» til meg, som om det var et våpen jeg holdt,» fortalte han til media. Han la til at han var infanterisoldat i to og et halvt år under annen verdenskrig og at han derfor ikke ble redd. Han har heller ikke tenkt å slutte med matutdelingen.

Charles Dickens er i sannhet aktuell som aldri før, men våre dagers Ebenezer Scrooge er ikke lenger en bitter og rik einstøing. Han er mer sannsynlig en politiker, en byråkrat eller kanskje en bevæpnet politibetjent. Uansett er han en autoritetsperson med lovens fulle tyngde og alvor i ryggen.

«Slipp tallerkenen med gratis mat,» skriker han til oss som har kommet i julestemning. «Dette er politiet! Senk trekkspillet øyeblikkelig. Putt tieren tilbake i lommeboken nå! Legg bort ditt blødende hjerte.»

God jul, alle sammen.

Derfor foreslår jeg rett og slett at vi bør innstifte en årlig Ebenezer Scrooge-pris. En eller annen avdanket minister kan lede komiteen.

Artikkeltags