Segway-regjeringens destruktive frihet

Regjeringen vil slippe fri snøscooterne, mens Erling Gjelsvik vil ha naturen så stille og urørt som mulig.

Regjeringen vil slippe fri snøscooterne, mens Erling Gjelsvik vil ha naturen så stille og urørt som mulig. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

I dag tar Erling Gjelsvik et oppgjør med Erna Solberg og hennes regjering, som vil slippe fri snøscooterkjøring i den norske naturen.

DEL

Spaltist I høyfjellet var julen et eventyr. Endelig kom anledningen til å sette sesongens første skispor. Det er noe eget ved å brøyte seg frem gjennom knedyp puddersnø. Stillheten brytes bare av gnissende ski, din egen pust, og kaklingen fra en rypestegg oppe i lien. Du svøpes inn i en lavmælt natur, som i all sin blendende skjønnhet forleder deg til å tro ar du er en del av den.

Fortere enn svint kan slike opplevelser være en saga blott. Segway-regjeringen forbereder sitt neste fantestykke: et frislepp for kjøring med snøscooter. Hvis Solberg & co. får det som de vil, skal det i hele landet bli opp til den enkelte kommune å regulere bruken av slike kjøredoninger. Et simpelt politisk flertall, som regel bestående av sofagriser, vil altså være avgjørende for støynivå og beltespor i naturen nær deg.

Til nå har en slik ordning bare vært gjeldende i de nordligste delene av landet. Der er det få folk og store avstander. Behovet for en viss grad av motorisert utmarkskjøring er forståelig. Men ikke uventet har motorferdselen, i takt med unnfallenheten som er selve adelsmerket til norsk lokaldemokrati, tatt helt av. En av fire finnmarkinger eier en snøscooter. Enkelte steder bør det vurderes å ta scooteren inn i kommunevåpenet.

Scootertrafikken har fått en helt dominerende plass i det vinterlige friluftslivet. Og ikke bare for folk fra Finnmark og Nord-Troms. I Tromsø, som ligger et godt stykke sør for området der restriksjonene på scooterkjøring er opphevet, er det i dag registrert 2.500 eiere av beltekjøretøyer – en tetthet på 3,5 prosent. Folk er altså villig til å dra langt av sted for å få adgang til motorferdsel i naturen.

I et innlegg i Dag og Tid (nr. 51/52 2014) poengterer Harald Dag Jølle at dersom vi skulle få en tilsvarende utvikling i de folkerike delene av landet, ville eksempelvis Stavanger-regionen om noen år ha 11.500 scootereiere. Til sammenligning er det bare 18.000 snøscootere i hele Finnmark. Sirdalsheiene, der kommunestyret ønsker å åpne for allmenn scooterkjøring, ligger bare en og en halv time unna storbyen. Hyttefolket på Kvamskogen kan jo tenke seg hvordan forholdene der kan komme til å bli, dersom Kvam kommune skulle benytte seg av den påtenkte liberaliseringen.

Forslaget om å avregulere snøscooterferdselen er et klassisk eksempel på destruktiviteten i høyrekreftenes frihets- og valgfrihetsbegreper: Den uhemmede utfoldelsen til enkeltindividet skaper total ufrihet for alle andre. Til overmål er essensen i dette fremlegget å legge forholdene til rette for mennesker som egentlig ikke har noe i uberørt natur å bestille. Av hjertens lyst skal en og annen tulling ha lov til å bråke i omgivelser som alltid har vært forbeholdt roen og freden. Resten av oss, vi som er glade for at det fremdeles finnes et stort fristed fra det mekaniserte og digitaliserte støytyranniet, må bare finne oss i at slik vil det ikke lenger være.

Hvor er det blitt av Høyres nikkersadel i denne saken? Partiet har da alltid hatt et kultur- og naturkonservativt segment som vet å sette beksømstøvelen ned når en lakseelv eller et friluftsreservat har vært truet? I dette tilfellet dreier det seg altså om intet mindre enn nordmenns totale naturopplevelse. Vi snakker om en påtrengende, ekstrem miljøforurensning som alle der ute i naturen – fra den nyfødte rypekyllingen til den aldrende skiløperen – vil bli berørt av.

Hvor er miljølobbyen, med sin snakkesalige bekymring på vegne av våre naturlige omgivelser, når vi virkelig trenger den? Formodentlig med lakkskoene glidende over natursteinsflisene i et av landets konferansehoteller. På betryggende avstand fra naturen.

Det er jo lov å håpe at noen i regjeringens støttepartier tar til vettet, og innser hvilken gevinst – ikke minst i forkant av et kommunevalg – det er å innkassere på å motsette seg det største overgrepet mot norsk naturopplevelse i vår tidsalder. Særlig Kristelig Folkeparti, med sitt nære forhold til Skaperverket og Guds Frie, burde kunne finne rom for besinnelse i denne saken. Uheldigvis har regjeringen fått seg så mange karameller i det siste, at kollaboratørene sannsynligvis kvier seg for å la den gå på en ny smell.

Mennesket har en ufattelig evne til å ødelegge sine omgivelser. Menneskene må lære å sette grenser for seg selv. Det er den slags mye av samfunnslivet handler om. Men hva annet enn det ene asosiale fremstøtet etter det andre kan vi vente oss, fra en regjering som bekjenner seg til Maggie Thatchers devise: «There is no such thing as society.»

Det er ekstremt ubehagelig å bli styrt av politikere som innbiller seg at fire år med taburettmakt gir dem retten til å kaste vrak på de mest dyrebare fellesverdiene våre.

Red. anm.: Teksten er redigert etter publisering.

Mennesket har en ufattelig evne til å ødelegge sine omgivelser.

Artikkeltags