Ta til vettet og grip halmstrået!

Av
Artikkelen er over 15 år gammel

I dag oppfordrer Erling Gjelsvik politikerne om å gripe halmstrået fra aksjonen som vil bevare Jonsvollskvartalet.

DEL

Anne-Kathrine Vabø og Kristoffer Jul-Larsen i Boligaksjonen har gjort bergenspolitikken en stor tjeneste. De har gitt politikerne et halmstrå, og det bør de klamre seg til. Ved å organisere et såkalt innbyggerinitiativ, etter de nye reglene som sier at 300 underskrifter er alt som skal til for å få en sak opp i bystyret, har boligaksjonistene skapt et rom for besinnelse i spørsmålet om rivning av Jonsvollskvartalet.

De voldsomme reaksjonene på byrådets hodeløse vedtak om å gjøre Jonsvollskvartalet om til parkeringsplass, bør ha vært en vekker. Denne saken handler om å redde en uerstattelig bygningsmasse. Men også noe annet står på spill. Kan det politiske miljøet leve med en stadig mer utbredt oppfatning i befolkningen av at de folkevalgte utgjør den udiskutabelt største trusselen mot Bergens egenart?

Ved hver eneste korsvei i denne utbyggingssaken er det gjort korttenkte, ukloke og hensynsløse vedtak som etterlater et inntrykk av hardkokt aggresjon mot kulturvern i Norges mest bevaringsverdige by. Fremfor å bli oppfattet som en spydspiss for den vidunderlige omsorgen som Bergens befolkning føler for byen sin, slik man selvsagt burde forvente av folkets tjenere, er synet på flertallspolitikerne i ferd med å sementeres som det stikk motsatte: De er aktive deltakere i en sammensvergelse med det formålet å ødelegge byen bit for bit, helt til det ikke finnes mer å bevare. De har en drøm om et bymiljø som er så intetsigende at ingen lenger vil bry seg om hvor det anlegges parkeringsplasser. De er godt fornøyd med at bergenspolitikken fungerer som et ambulerende horehus i baktroppen til en fremrykkende krigsmaskin, der anførerne er de mest destruktive kapitalkreftene i denne byen.

Hvorvidt flertallspolitikerne opplever slike karakteristikker som urettferdig eller ikke, er irrelevant. I samme øyeblikk som Jonsvollskvartalet er redusert til bilpark, foreligger det en dokumentasjon for riktigheten av påstandene som det er fåfengt å argumentere mot.

Uansett hvem som sitter med skjøtene på de enkelte eiendommene i Bergen, er det bergenserne – hver og en av oss – som eier selve byen. Når vi i det hele tatt gidder å gå til urnene for å stemme, er det fordi vi trenger noen til å forvalte våre eierinteresser. Ikke minst er vi interessert i at det skal være noe igjen av trivselen mellom de syv fjell, slik vi selv har opplevd den, som kan foræres videre til kommende slekter. Skjønner ikke flertallspolitikerne at de fremstår som judaser mot selve lokaldemokratiets forutsetninger, når de med åpne øyne utsletter byens sjel fremfor å ta omsorgsfullt vare på den?

Alle vet vi at et minimum av styringsevne, på riktig tidspunkt i prosessen, kunne ha medført at både Ekserserhuset og de andre bevaringsverdige bygningene ble tilgodesett i en smidig og kreativ utbygging av Jonsvollskvartalet. Fordi flertallspolitikerne har beinflydd fra ansvaret sitt overfor bysamfunnet, og fordi alliansepartneren deres er en pengegrisk taper som Ole Jan Strønen, står vi i fare med å ende opp med ingenting. Ingenting annet enn enda et monument over kommunalt vanstyre.

Det eneste bergenserne i så fall kan glede seg til i denne forbindelse, er å se byråd Lisbeth Iversen steike i sitt eget fett idet Klostergarasjen åpner og hennes «absolutte» tidsbegrensning for Strønens parkeringstillatelse dermed utløper. I den forbindelse er det grunn til å frykte at vi får oppleve en tøyning av begrepet «absolutt» som savner sidestykke.

Men det finnes altså et alternativ. Ennå står de verneverdige husene. Ennå er det mulig for bystyret å ta imot boligaksjonens håndsrekning, erklære time-out og begynne med blanke ark. I Bergen er det tradisjon for at det aldri er for sent å snu, selv ikke i trettende time. Slik ble Bryggen og Marken reddet. Finnes det én eneste bergenser som i dag beklager at Bryggen ikke ble erstattet av en betongmastodont i østblokkstil, og at Marken ikke ligger begravd under en rekke lamellblokker?

I kjølvannet på disse og andre bevaringskamper har bevisstheten rundt kultur- og bygningsvern hatt en gledelig utvikling i den bergenske befolkningen som helhet. Derfor er det et demokratisk problem at den samme bevisstheten er tilsvarende fraværende hos et flertall av våre folkevalgte. Vi opplevde det i forbindelse med Krinkelkroken. Og står altså i akutt fare for en repetisjon på Nøstet. Ryker Jonsvollskvartalet, er det en siste demning som brister. Da er ingen deler av det tradisjonelle Bergen trygg lenger.

Så nå er valget opp til bystyret. Gir dere virkelig blanke blaffen i Bergen? Eller griper dere halmstrået?

Artikkeltags