Tid for en time-out?

Slik kan litteraturhuset bli når det flytter inn i lokalene i  østre Skostredet 5-7.

Slik kan litteraturhuset bli når det flytter inn i lokalene i østre Skostredet 5-7. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Erling Gjelsvik heller litt malurt i litteraturhus-begeret...

DEL

Spaltist Jeg ser min gode kollega Chris Tvedt feire at Litteraturhuset er nær ved å slå opp dørene. I kjølvannet av Trond Mohns gavmildhet, og ikke minst takket være medias unisone begeistring, er det ikke unaturlig at en slik oppfatning festner seg. I Bergens Tidende jubler prosjektleder Kristin Helle-Valle: – Åpningen er allerede planlagt

Tillat en liten dråpe malurt i begeret.

Til drift går Mohn god for to mill pro anno i fem år. Noen driftsmidler er også lovet fra Bergen kommune, Sparebanken Vest og Fritt Ord. Men ifølge Helle-Valle er det årlige driftsbudsjettet stipulert til 6,7 millioner – sannsynligvis et konservativt overslag.

Likevel utbasunerer hun altså at satsingen er i mål, nærmest i form av en personlig bursdagsgave fra Mohn. Hvor skal de utestående kronene hentes fra? Kristin fyller seksti bare en gang i livet.

Dessverre er det nok nærmere sannheten at prosjektet vakler videre på litt for høye hæler. Når jeg kan uttale meg med en viss tyngde om dette, er det fordi jeg er aktiv i en organisasjon som ligger i forhandlinger med litteraturhusprosjektet om lokaler. Den vestlandske grenen av Norsk Forfattersentrum, der jeg sitter i arbeidsutvalget, er tenkt å være en av Litteraturhusets hjørnesteiner.

La meg understreke at jeg her ytrer meg på egne vegne, ikke som Norsk Forfattersentrums representant. Forfattermiljøet er delt i synet på Litteraturhuset, noen svært entusiastiske, andre avventende.

Men så mye har jeg, i folkeopplysningens navn, dekning for å si: Min organisasjon har undret seg over at Kristin Helle-Valle gang på gang, som et ledd i markedsføringen av prosjektet, fremstiller det som om avtalen mellom Litteraturhuset og Norsk Forfattersentrum er i boks. Det er langt fra tilfellet.

Problemet er at Litteraturhuset ligger an til å bli en svært dyr husvert. Prisantydninger har vekslet mellom kr 1400 og kr 1900 per årlige kvadratmeter. Til sammenlikning betaler Norsk Forfattersentrum sentralt bare en tusenlapp for tilsvarende leie i hovedstadens litteraturhus.

Her og nå kan jeg si at kravet er urealistisk: Forfattersentrum Vestlandsavdelingen kan skyte en hvit pinn etter et nasjonalt styrevedtak som godtar tilnærmelsesvis dobbelt så høy husleie i Bergen som i Oslo.

Jeg vil tro at Skrivekunstakademiet i Hordaland, som også er blitt tilbudt lokaler i Litteraturhuset, har et tilsvarende problem. Som forhenværende styremedlem vet jeg litt om hvor trange rammer den organisasjonen har å stri med.

At Skrivekunstakademiet – et flaggskip for Hordaland Fylkeskommune – skulle bruke vesentlig mer av sitt budsjett til husleie, ville være ødeleggende for en av litteraturlivets mest veldrevne og treffsikre institusjoner.

Ikke minst må det virke provoserende at disse begrensete midlene skal gå med til å lønne Litteraturhusets fremtidige direktør, tilgodesett i det stipulerte budsjettet med en årslønn på kr 690.000. Hvilke bergenske kulturbyråkrater høster slike lønninger?

Sjefen for Bergen offentlige Bibliotek får omkring hundre tusen mindre, men er leder for mer enn nitti ansatte. Si meg? har Litteraturhuset budsjettert med en vaktmester?

I våre dager er driften av kulturelle institusjoner, og ikke minst produksjon av begivenheter, et ganske krevende fagfelt. Jeg skal spise hatten min om ikke Litteraturhuset har undervurdert utgiftene til teknisk personale.

Et årsbudsjett på sju millioner kan fort bli i snaueste laget. Slike betenkeligheter gjør potensielle leietakere? ja, nettopp betenkte. Hvor står vi hvis huset ramler sammen om fem år? Eller før?

La meg spørre på en annen måte: Har Bergen, inkludert byens politikere, lært null og niks av miseren rundt Carte Blanche og oppussingen av Turnhallen? Hvor lenge varte dét eventyret?

Nylig viste Bergen kommune frem utvidelsen og fornyelsen av sitt hovedbibliotek. Den satsingen rommer mange av de kvalitetene som er blitt etterspurt i forbindelse med Litteraturhuset, inkludert et tidsmessig auditorium – et forum for debatt og hva som helst annet – med plass til godt over hundre mennesker.

Fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti benyttet anledningen til å spørre om det var mulig å ønske seg et flottere litteraturhus enn dette. Hun ble øyeblikkelig klippet ned av Helle-Valles våpendrager, debattredaktør Hilde Sandvik i BT.

Men har ikke fylkeskultursjefen likevel et poeng?

Tryti har også luftet muligheten for at det ledige Tanks-bygget, eid av fylkeskommunen, kan huse noen av de fasilitetene som litteraturlivet i Bergen mangler.

Dette er et spennende innspill, ikke minst med tanke på at det ville være mer betryggende (utvilsomt også billigere) å forholde seg til en offentlig instans enn til Pallas Eiendom – som ligger an til å bli litteraturhusprosjektets ubestridte seierherre, et pengesluk for den generelle velvilligheten i denne saken.

Det oppgraderte hovedbiblioteket, samt de tidligere ukjente fremtidsutsiktene rundt Tanks, er to komponenter som bør veies opp mot litteraturhussatsingen.

Her er det ingen grunn til å forhaste seg. Derfor er det min anbefaling at alle interessenter senker skuldrene, tar et skritt tilbake, revurderer sine behov, vurderer de nye mulighetene.

Med andre ord: En time-out.

Hun ble øyeblikkelig klippet ned av Helle-Valles våpendrager, debattredaktør Hilde Sandvik i BT.

Artikkeltags