Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mahsa Amini var en iransk kurder var på besøk hos slektninger i Teheran. Hun ble stoppet, arrestert og mishandlet av moralvokterne. Mishandlingen førte til at hun døde på sykehuset rett etter ankomsten. Drapet på Mahsa har satt hele Iran i bevegelse. Tusenvis av iranere fra Kurdistan til Teheran, fra sør til nord har gått til gatene og protestert.
Jina, som familien kalte henne bar hijab, påbudt i Iran, «på feil måte». Panneluggen var synlig.
Demonstrasjonene startet etter Jinas død, men protestene handler ikke bare om påbudet om hijab. Det handler om mye mer. Det handler om iraneres rett til et fritt liv, om rettferdighet og menneskerettigheter og om den elendige økonomiske situasjonen. Det handler om å behandle alle mennesker på samme måte uavhengig av om de er kvinner, kurdere, persere, balutsjere, muslimer, kristne, homofile eller andre minoriteter.
Sterk appell fra Mahsas fetter: – Livet hennes har ikke vært forgjeves
Iranere flest vil ikke ha islam som politisk ideologi. Iran er et land med veldig lang historie og en rik kultur som har påvirket andre kulturer gjennom århundrer. Også på menneskerettighetsfelt har vi en rik historie.
Vi er fra samme land som Saadi Shirazi, den store iranske dikteren som for over 800 år siden sa at alle mennesker er medlemmer av samme familie. Hvis noen har det vondt har de andre medlemmene også det vondt. Allerede i år 539 før Kristus erklærte Kyros, den persiske kongen som beleiret Babylon, at alle mennesker var like, hadde rett til selv å velge sin religion og han innførte likestilling mellom rasene.
2561 år senere vil mullahene i Iran at vi skal kle oss som de vil, be som de vil og ellers holde kjeft fordi de påstår at de eier sannheten.
Iran har en ung og velutdannet befolkning på 85 millioner. Landet er rikt på naturresurser og fortjener en bedre plass i verden. I stedet har regimet forvandlet Iran til et land som støtter terrorister i andre land, diskriminerer sine egne borgere og har en økonomi til å grine av.
Iranere kjemper for demokratiske verdier. De kjemper for menneskerettigheter og et verdifullt liv. De Kjemper mot korrupsjon og tyranni. De kjemper for et fritt samfunn basert på likeverd og rettferdighet. De kjemper for barnearbeidere, for LHBTIQ-grupper og for afghanske flyktninger sine rettigheter.
Kvinnene står i front i denne kampen. Modige iranske kvinner som kjemper for alles frihet. Kvinnene vil kle seg slik de selv vil, de vil ha likestilling og likeverd. De er målbevisste, uredde og fulle av kampvilje. Jeg er så stolt av dem. For første gang er jeg optimist når det gjelder fremtidens Iran, nettopp fordi det er kvinner som leder kampen.
Denne kampen har fått bred støtte blant idrettsfolk, skuespillere og alle lag av befolkningen i Iran. Det er en virkelig revolusjon som ønsker endring og ikke bare maktskifte.
Mahsas dødsfall fører til opprør verden rundt. På Sotra sitter slektningene og sørger
Mange mennesker i den frie verden har støttet iranere i denne kampen. Det setter iranere pris på, men vi forventer også at regjeringer i Norge og andre demokratiske land støtter kampen mer aktivt. De må fordømme drapet på uskyldige mennesker, det burde være det mest naturlige for alle mennesker.
Iranerne prøver å vise sine ønsker på fredelig vis, men de møter sikkerhetspoliti, revolusjonsgarde og andre støttespillere for regimet som skyter på dem, slår dem, banker dem på gaten og mishandler dem. Da er det naturlig at det kommer voldelige reaksjoner. Regimet i Iran har ingen legitimitet i befolkningen og folket i Iran må få hjelp for å bli kvitt regimet.
Til slutt må jeg nevne at Iran er et kvinnenavn på persisk. Bare i Norge er det 12 kvinner som har Iran som første fornavn. Kvinner har stått opp for at navnet skal likestilles med frihet, rettferdighet, likhet og andre menneskelig verdier. Vi håper og er sikre på at denne dagen kommer.